Og ha en veldig fin sommer ferie.
Ali
tirsdag 23. juni 2009
torsdag 4. juni 2009
Adressavisen og FN
ADRESSAVISEN
Vi møttet opp på Adressahuset kl 09:15 og akurrat samme anlegg hadde jeg med Rosenborg ungdom skole . først så fortalte en dame om Adressa og vi så en film derreter ble vi delt i grupper og jobbet med en sak , saken til gruppen min var klima. oxo med samme gruppe jobbet vi med en helekopter ulykke , det gjorde all gruppene , og det var akurrat det jeg gjorde med rosenborg ungdom skole . sånne besøk synes jeg er veldig viktig og nyttig.
FN
I Fn så var det en mann som snakket om Fn lover og sånt , han fortalte mest om datoene til lovene , og han fortalte når hvilken lang ble medlem og sånt . også fortalte han om en del land som bryter menneske rettighetr , han snakket mye om menneskerettigheter. vi så også en del bilder av viktige personer og sånt.
Vi møttet opp på Adressahuset kl 09:15 og akurrat samme anlegg hadde jeg med Rosenborg ungdom skole . først så fortalte en dame om Adressa og vi så en film derreter ble vi delt i grupper og jobbet med en sak , saken til gruppen min var klima. oxo med samme gruppe jobbet vi med en helekopter ulykke , det gjorde all gruppene , og det var akurrat det jeg gjorde med rosenborg ungdom skole . sånne besøk synes jeg er veldig viktig og nyttig.
FN
I Fn så var det en mann som snakket om Fn lover og sånt , han fortalte mest om datoene til lovene , og han fortalte når hvilken lang ble medlem og sånt . også fortalte han om en del land som bryter menneske rettighetr , han snakket mye om menneskerettigheter. vi så også en del bilder av viktige personer og sånt.
tirsdag 2. juni 2009
Ekskursjon 25. Mai 2009
Medialabben, Adressaavisa, Heimdal 25.05. 09
Mandag 25.05 var vi på medialabben på Heimdal. Det ligger i bygget til Adressaavisa. Vi ble delt inn i 4 grupper stasjonert på 4 forskjellige ”desker”. Vi fikk oppgaver som journalister. Det var en dame som ledet alt ved å gi instrukser, jeg huske ikke hva hun het så vi kaller henne Doris.Jeg var på gruppe med Adrian, Ali, Gjertrud og Martin. Oppgaven vår handlet om miljø. Vi skulle finne ut hvorfor det luktet ved en barnehage. Vi måtte ta telefoner, dra i møter, intervjue og lese e-post. Vi hadde og en sjefsredaktør, han fortalte oss hva vi burde gjøre og ga oss skjemaer vi måtte fylle ut med informasjon.Etter en liten times tid gikk en alarm, denne alarmen var en beskjed om en hastesak. Vi fikk en ny oppgave med en deadline på 20 minutter. Alle gruppene fikk samme oppgave, et helikopter hadde styrtet på en oljeplattform. Vi gikk gjennom samme prosedyre med telefoner intervjuer og så videre. Til slutt skulle vi lage en reportasje med tekst, bilder og overskrift. Etter disse 20 minuttene var gått satte vi oss foran den store skjermen for å snakke om disse reportasjene, Doris sa hva som var riktig og hva som var mindre riktig. Vi lærte da litt om hvor viktig det er å ha god sammenheng mellom momentene.Etter vi var ferdig dro vi tilbake til byen.
FN-sambandet, Kjøpmannsgate 25. 05. 09
Halv ett dro hele klassen til FN-sambandet. Anders Gynnild skulle ha et lite foredrag for oss. Anders var en morsom mann som ble lett distrahert men kom alltid tilbake til saken. Han var veldig nøye med å poengtere at FN-sambandet ikke er det samme som FN. Han sa at FN-sambandet ville gi bedre kjennskap i Norge ovenfor FN. Han snakket og mye om menneskerettighetene, tusenårsmålene og forholdene i andre land. Han virket veldig smart, han reflekterte over mye og husket de fleste årstall, han husket til og med at han og rie hadde møttes en gang før.Foredraget varte i ca en og halv time, etter dette fikk vi dra hjem.
Mandag 25.05 var vi på medialabben på Heimdal. Det ligger i bygget til Adressaavisa. Vi ble delt inn i 4 grupper stasjonert på 4 forskjellige ”desker”. Vi fikk oppgaver som journalister. Det var en dame som ledet alt ved å gi instrukser, jeg huske ikke hva hun het så vi kaller henne Doris.Jeg var på gruppe med Adrian, Ali, Gjertrud og Martin. Oppgaven vår handlet om miljø. Vi skulle finne ut hvorfor det luktet ved en barnehage. Vi måtte ta telefoner, dra i møter, intervjue og lese e-post. Vi hadde og en sjefsredaktør, han fortalte oss hva vi burde gjøre og ga oss skjemaer vi måtte fylle ut med informasjon.Etter en liten times tid gikk en alarm, denne alarmen var en beskjed om en hastesak. Vi fikk en ny oppgave med en deadline på 20 minutter. Alle gruppene fikk samme oppgave, et helikopter hadde styrtet på en oljeplattform. Vi gikk gjennom samme prosedyre med telefoner intervjuer og så videre. Til slutt skulle vi lage en reportasje med tekst, bilder og overskrift. Etter disse 20 minuttene var gått satte vi oss foran den store skjermen for å snakke om disse reportasjene, Doris sa hva som var riktig og hva som var mindre riktig. Vi lærte da litt om hvor viktig det er å ha god sammenheng mellom momentene.Etter vi var ferdig dro vi tilbake til byen.
FN-sambandet, Kjøpmannsgate 25. 05. 09
Halv ett dro hele klassen til FN-sambandet. Anders Gynnild skulle ha et lite foredrag for oss. Anders var en morsom mann som ble lett distrahert men kom alltid tilbake til saken. Han var veldig nøye med å poengtere at FN-sambandet ikke er det samme som FN. Han sa at FN-sambandet ville gi bedre kjennskap i Norge ovenfor FN. Han snakket og mye om menneskerettighetene, tusenårsmålene og forholdene i andre land. Han virket veldig smart, han reflekterte over mye og husket de fleste årstall, han husket til og med at han og rie hadde møttes en gang før.Foredraget varte i ca en og halv time, etter dette fikk vi dra hjem.
søndag 31. mai 2009
Adressavisen
Adressavisen 25\05\09
Vi hadde den gleden av å møte opp med Rie forran adreassavisen klokken 09.15, vi gikk inn i bygget og ventet på at en lystig dame som het Gunn, hun presenterte seg selv på en hyggelig måte og fortalte oss hva vi skulle bruke mandagen vår på. Etter hennes tale gikk vi ned til Mediateket, hun var lederen av denne avdelingen. Mediateket er en avdeling som har ekskusjoner med 10. og VG1elever, vi så en staselig og kreativ film som handlet om avisen. Etter vi hadde diskutert filmen og hva den betydde ble vi delt opp i 4 grupper og fikk hver vår post i Mediateket. Hver gruppe hadde eget oppdrag, det var en sports gruppe, en til krim, en til kultur og en til miljø. Vi trådde i gang med å lage en rapportasje får redaktøren til adressavisen, vi ble introdusert saken og vi begynnte å få tips her og der. Det var som en episode av Crime-Scene-Investigators, det var en veldig spennende opplevelse. Vi fikk Emailer fra hemmelige epost-adresser og vi ble ringt av folk her og der. Vi måtte bruke kløkt og logikk til å få klarhet i saken og lage en rapportasje. Vi måtte bedømme hva som var relativt for saken og hva som var en fortrolig kilde. Da deadlinen vår nermet seg kom det en hylende lyd spprettende gjennom rommet. Vi fikk et nytt oppdrag! Det var en oljeplatform det hadde skjedd noe forferdelig på, et Helikopter hadde krajset i oljeplatformen Odin i Nordsjøen. Feile kilder og
rykter hang i lufta. Dette var en langt vanskeligere oppgave, alle reporterne jobber i fult gir.
Når alle rapportasjene var ferdig diskuterte vi med Gunn hvorfor vi hadde lagt den rapportasjen vi gjorde og hvilke som var best sammensatt. Vi var ferdig på Adressavisen rundt klokken 11.30, etter det dro vi hjem og skulle møte opp utenfor skolen klokken 12.25.
Fn-Sambandet 25\05\09
Vi møtet opp på møteplassen på satt tid og gikk til FN-Sambandet på kjøpmannsgata.
Der møtte vi en veldig entusiastisk mann, han spurte oss spørsmål om hva vi viste om FN og FN-Sambandet, vi var der ganske lenge. Han snakket om alt fra menneske rettigheter til klobale problemer. Det var en stor andel av klassen som ikke var dær fordi Rie måtte dra. Men mannen var veldig artig i både talemåte og person. Han gjorde temaet veldig interesant for oss. Han hadde tønner og tønner med flytende stoff til oss, og jeg sugde alt opp som en stor svamp.
Etter 2 timers tid var vi ferdige og vi dro hjem.
lørdag 30. mai 2009
fredag 29. mai 2009
Ekskursjon DEL 1, og DEL 2 -25/05/09
DEL 1, MEDIATEKET
Adresseavisen på Heimdal.
Vi hadde den glede av å bli møtt i trappen av den meget trivelig kvinnemenneske, som viste seg å være vår ekskursjonsleder.
Hun introduserte seg selv som Gund, og delte oss opp i fire forskjellige grupper.
Videre ble vi ført framover og ned en trapp, og inn i et rom kjent som Mediateket.
Ganske raskt, etter en søtelig guidet-tur, igjennom rommet, hvor vi ble introdusert til modell av Trondheim, ble vi sittende og se en kjekk film, som omhandlet media, følelser, livets realitet og død.
Etter en spørrerunde om filmen, gikk vi til forskjellige stasjoner som het:
"Kultur, kriminalitet, sport og miljø."
Disse stasjonenes formål var laget for å fungere som avisbaser, hvor vi "lekte" reportere, og fikk forskjellige oppgaver å løse.
Etter en to timers tid, med mye løping mellom mange "plasser i Trondheim by", som fungerte som elektroniske imitatorer av folk, ble vi ferdig vår avis.
Etter at min gruppe ble erklært for "Gullgruppen" reiste vi fra Mediateket, og ned til byen.
DEL 2, FN SAMBANDET
Etter vår tur til Adresseavisen, møtte klassen opp i kjøpmannsgaten.
Der gikk vi inn i et blokkhus, og fikk et ganske så beskrivende foredrag av hvordan FN fungerer både nasjonalt og internasjonalt.
Noen få gikk etter en liten pause, men resten av oss ble og fikk kaker og kjeks, mens vi diskuterte verdens innblanding i FN.
Vårt møtepunkt i kjøpmannsgaten var Kl. 12.25, og vi avsluttet Kl. 14.25
Adresseavisen på Heimdal.
Vi hadde den glede av å bli møtt i trappen av den meget trivelig kvinnemenneske, som viste seg å være vår ekskursjonsleder.
Hun introduserte seg selv som Gund, og delte oss opp i fire forskjellige grupper.
Videre ble vi ført framover og ned en trapp, og inn i et rom kjent som Mediateket.
Ganske raskt, etter en søtelig guidet-tur, igjennom rommet, hvor vi ble introdusert til modell av Trondheim, ble vi sittende og se en kjekk film, som omhandlet media, følelser, livets realitet og død.
Etter en spørrerunde om filmen, gikk vi til forskjellige stasjoner som het:
"Kultur, kriminalitet, sport og miljø."
Disse stasjonenes formål var laget for å fungere som avisbaser, hvor vi "lekte" reportere, og fikk forskjellige oppgaver å løse.
Etter en to timers tid, med mye løping mellom mange "plasser i Trondheim by", som fungerte som elektroniske imitatorer av folk, ble vi ferdig vår avis.
Etter at min gruppe ble erklært for "Gullgruppen" reiste vi fra Mediateket, og ned til byen.
DEL 2, FN SAMBANDET
Etter vår tur til Adresseavisen, møtte klassen opp i kjøpmannsgaten.
Der gikk vi inn i et blokkhus, og fikk et ganske så beskrivende foredrag av hvordan FN fungerer både nasjonalt og internasjonalt.
Noen få gikk etter en liten pause, men resten av oss ble og fikk kaker og kjeks, mens vi diskuterte verdens innblanding i FN.
Vårt møtepunkt i kjøpmannsgaten var Kl. 12.25, og vi avsluttet Kl. 14.25
Ekskursjonsrapport : Adressa og FN-sambandet
Dato: 25 mai 2009
Fra: Kristine SK
Til: Elisabeth Kristoffersen, norsklærer
Sak: Ekskursjonsrapport fra mandag 25 mai 2009- Adressavisen
Klokken 09.15 møtte vi opp på Adressa på Heimdal. Vi ble vist inn til mediateket. Mediateket er et slags interaktivt senter som er lagd etter en modell av Trondheim by. Her skal elever løse journalistsaker, og skrive en artikkel om den aktuelle saken de har blitt tildelt.
Vi startet med litt generell informasjon om hva vi skulle gjøre, og litt info om Adressavisen. Etter det fikk vi se en film med forskjellig bilder, musikk og stemmeklipp. Hensikten var å få oss til å tenke, og se forskjellige sider ved journalistikk og medier.
Etter filmen ble vi delt inn i fire grupper; kultur, sport, miljø og krim. Hver gruppe skulle jobbe med en sak knyttet til sitt område.
Hver gruppe ble tildelt en desk, med en dataskjerm. Oppgaven man ble tildelt kom opp på dataskjermen, og man måtte selv sjekke ut f.eks tips og lete i dataarkivet ved å gå rundt i "Trondheim", som hadde forskjellige stedsnavn med forskjellige dataer man skulle bruke for å undersøke saken sin.
Etter å ha gjort dette, skulle man skrive en artikkel med tekst og bilde som var korrekt, og passet til saken. Man måtte bla. følge de etiske retningslinjene tilknyttet til hva som kan publiseres.
Hensikten med dette opplegget var at vi skulle få innsikt i hvordan det er å være journalist, om deadline og korrekt informasjon som ikke støter folk mm.
Da vi nesten var ferdig med saken gikk de en alarm, noe som betød at en ulykke hadde skjedd og vi måtte droppe saken vi hadde jobbet med for å jobbe med saken om ulykken. Hver gruppe lagde en artikkel som ble gjennomgått i felleskap før vi dro.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Dato: 25 mai 2009
Fra: Kristine SK
Til: Elisabeth Kristoffersen, samfunnsfaglærer
Sak: Ekskursjonsrapport 25mai 09- FN-sambandet
Kl 12.30 møtte vi opp på FN-sambandet i Kjøpsmannsgata (3?)
Der fikk vi et foredrag om FNs tusenårsmål, og litt om FNs historie. Vi ble også forklart at FN-sambandet er uavhengig, og dets oppgave er å informere om FN, selv om det ikke egentlig er en del av organisasjonen FN. Foredraget var interessant, og elevene kunne komme med innspill. Foredragsholderen var entusiastisk og kunne stoffet bra. Vi ble også vist forskjellige nettsider med informasjon om FN som kunne være nyttige hvis vi skulle jobbe mere med det i fremtiden.
Fra: Kristine SK
Til: Elisabeth Kristoffersen, norsklærer
Sak: Ekskursjonsrapport fra mandag 25 mai 2009- Adressavisen
Klokken 09.15 møtte vi opp på Adressa på Heimdal. Vi ble vist inn til mediateket. Mediateket er et slags interaktivt senter som er lagd etter en modell av Trondheim by. Her skal elever løse journalistsaker, og skrive en artikkel om den aktuelle saken de har blitt tildelt.
Vi startet med litt generell informasjon om hva vi skulle gjøre, og litt info om Adressavisen. Etter det fikk vi se en film med forskjellig bilder, musikk og stemmeklipp. Hensikten var å få oss til å tenke, og se forskjellige sider ved journalistikk og medier.
Etter filmen ble vi delt inn i fire grupper; kultur, sport, miljø og krim. Hver gruppe skulle jobbe med en sak knyttet til sitt område.
Hver gruppe ble tildelt en desk, med en dataskjerm. Oppgaven man ble tildelt kom opp på dataskjermen, og man måtte selv sjekke ut f.eks tips og lete i dataarkivet ved å gå rundt i "Trondheim", som hadde forskjellige stedsnavn med forskjellige dataer man skulle bruke for å undersøke saken sin.
Etter å ha gjort dette, skulle man skrive en artikkel med tekst og bilde som var korrekt, og passet til saken. Man måtte bla. følge de etiske retningslinjene tilknyttet til hva som kan publiseres.
Hensikten med dette opplegget var at vi skulle få innsikt i hvordan det er å være journalist, om deadline og korrekt informasjon som ikke støter folk mm.
Da vi nesten var ferdig med saken gikk de en alarm, noe som betød at en ulykke hadde skjedd og vi måtte droppe saken vi hadde jobbet med for å jobbe med saken om ulykken. Hver gruppe lagde en artikkel som ble gjennomgått i felleskap før vi dro.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Dato: 25 mai 2009
Fra: Kristine SK
Til: Elisabeth Kristoffersen, samfunnsfaglærer
Sak: Ekskursjonsrapport 25mai 09- FN-sambandet
Kl 12.30 møtte vi opp på FN-sambandet i Kjøpsmannsgata (3?)
Der fikk vi et foredrag om FNs tusenårsmål, og litt om FNs historie. Vi ble også forklart at FN-sambandet er uavhengig, og dets oppgave er å informere om FN, selv om det ikke egentlig er en del av organisasjonen FN. Foredraget var interessant, og elevene kunne komme med innspill. Foredragsholderen var entusiastisk og kunne stoffet bra. Vi ble også vist forskjellige nettsider med informasjon om FN som kunne være nyttige hvis vi skulle jobbe mere med det i fremtiden.
Ekskursjonsrapport
Motaker: Norsklærer Elisabeth Kristoffersen
Dato: 25. mai 2009
Fra: Thea Sofie
Sak: Ekskursjon til adressa
Oppmøte: 9.15 på adressa
Formål: opplegg i mediateket, sammensatte tekser avisartikkel.
Vi ble møtt av en dame som jobber med å ha skoleelevr i mediateket. Mediateket er en slags minyatyr modell av Trondheim, med forskjellige stasjoner hvor man kunne få informasjon. Hun begynte med å vise oss en filsnutt med masse lyder, tekster og bilder, hvis hensikt var å gi oss forskjellige inntrykk.
Deretter ble klassen delt inn i 4 grupper med 4-5 elever i hver og hver gruppe ble tildelt en sak; miljø, kultur, krim eller sport.
Oppgaven var å leke journalister for å finne ut så mye, om saken man ble tildelt, som mulig.
Man måtte ta telefonen, snakke med vitner eller intervjue noen av hovedpersonene i saken. deretter måtte man mede seg på desken igjen hvor det av og til var møter hvor vi, ved hjelp av all informasjonen vi hadde funnet til da, begynte utformingen av avisreportasjen.
Siden henikten med opplegget var å gi oss innsikt i hverdagen til en journalist gikk krisealarmen før vi rakk å bli ferdige med reportasjene, alarmen betydde at det var en ulykke som hadde skjedd som var mye viktigere enn sakene vi hade jobbet med til da, så alle måtte slippe det vi hadde i hendene å begynne med den nye saken isteden.
Da tiden var ute ble vi samlet og vi fikk se alle de forskjellige reportasjene og fikk vite hva man kunne og ikke kunne trykke i en avis og hvilke regler i forhold til bilder og tekst man måtte være forsiktig med, altså innføring i god presseskikk.
------------------------------------------
Mottaker: Samfunnsfaglærer Elisabeth Kristoffersen
Dato: 25. mai 2009
Fra: Thea Sofie
Sak: Eksurjon til FN-sambandet
Oppmøte: 12:30 FN-sambandet i kjøpmannsgata
Formål: foredrag
Vi ble møtt av mannen som skule holde foredrag om FNs tusenårsmål. Foredragsholderen innledet med å vise oss nyttige nettsider med informasjon om FN og noen av FNs opperasjoner. Han informerte også om at FN-sambandet er en uavhengig organisasjon. Han snakket også om viktige årstall og hendelser i FNs historie og fortalte om viktige medlemsland i FN-organisasjonen. Det var et interessant foredrag og vi kunne komme med spørsmål, kommentarer og innspill.
Dato: 25. mai 2009
Fra: Thea Sofie
Sak: Ekskursjon til adressa
Oppmøte: 9.15 på adressa
Formål: opplegg i mediateket, sammensatte tekser avisartikkel.
Vi ble møtt av en dame som jobber med å ha skoleelevr i mediateket. Mediateket er en slags minyatyr modell av Trondheim, med forskjellige stasjoner hvor man kunne få informasjon. Hun begynte med å vise oss en filsnutt med masse lyder, tekster og bilder, hvis hensikt var å gi oss forskjellige inntrykk.
Deretter ble klassen delt inn i 4 grupper med 4-5 elever i hver og hver gruppe ble tildelt en sak; miljø, kultur, krim eller sport.
Oppgaven var å leke journalister for å finne ut så mye, om saken man ble tildelt, som mulig.
Man måtte ta telefonen, snakke med vitner eller intervjue noen av hovedpersonene i saken. deretter måtte man mede seg på desken igjen hvor det av og til var møter hvor vi, ved hjelp av all informasjonen vi hadde funnet til da, begynte utformingen av avisreportasjen.
Siden henikten med opplegget var å gi oss innsikt i hverdagen til en journalist gikk krisealarmen før vi rakk å bli ferdige med reportasjene, alarmen betydde at det var en ulykke som hadde skjedd som var mye viktigere enn sakene vi hade jobbet med til da, så alle måtte slippe det vi hadde i hendene å begynne med den nye saken isteden.
Da tiden var ute ble vi samlet og vi fikk se alle de forskjellige reportasjene og fikk vite hva man kunne og ikke kunne trykke i en avis og hvilke regler i forhold til bilder og tekst man måtte være forsiktig med, altså innføring i god presseskikk.
------------------------------------------
Mottaker: Samfunnsfaglærer Elisabeth Kristoffersen
Dato: 25. mai 2009
Fra: Thea Sofie
Sak: Eksurjon til FN-sambandet
Oppmøte: 12:30 FN-sambandet i kjøpmannsgata
Formål: foredrag
Vi ble møtt av mannen som skule holde foredrag om FNs tusenårsmål. Foredragsholderen innledet med å vise oss nyttige nettsider med informasjon om FN og noen av FNs opperasjoner. Han informerte også om at FN-sambandet er en uavhengig organisasjon. Han snakket også om viktige årstall og hendelser i FNs historie og fortalte om viktige medlemsland i FN-organisasjonen. Det var et interessant foredrag og vi kunne komme med spørsmål, kommentarer og innspill.
Min makt som forbruker
Stikkord til min problemstilling:
Daglig forbruk
-Mat/klær
-Teknologi
-Andre produkter
Etterspørsel
-Bærekraftig utvikling
-Miljø
-Fairtrade
-Pris
Rettigheter
-Forbrukerloven
-Angrerettloven
Produkt
-Popularitet
-Etterspørsel
-Pris
Annet:
Forbrukere går sammen for at produkter ikke går av markedet, kommer tilbake på markedet, eller selges i andre størrelser
(Eks: Facebookgrupper for 1,5L urge, smash i 200g osv)
Daglig forbruk
-Mat/klær
-Teknologi
-Andre produkter
Etterspørsel
-Bærekraftig utvikling
-Miljø
-Fairtrade
-Pris
Rettigheter
-Forbrukerloven
-Angrerettloven
Produkt
-Popularitet
-Etterspørsel
-Pris
Annet:
Forbrukere går sammen for at produkter ikke går av markedet, kommer tilbake på markedet, eller selges i andre størrelser
(Eks: Facebookgrupper for 1,5L urge, smash i 200g osv)
torsdag 14. mai 2009
WTO
Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO) ble etablert 1995 etter en revisjon av GATT-avtalen. Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som f.eks. toll. WTO har 153 medlemsland. Generaldirektør fra mai 2005 er Pascal Lamy. Verdens handelsorganisasjons hovedkvarter ligger i Geneve.
WTOs øverste organ er Ministerkonferansen som avholdes hvert annet år.
Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å øke internasjonal handel ved å søke å senke handelshindringer og å tilby mekanismer for forhandling om handel mellom land og å løse uenighet som angår handel. De jobber også med å fremem globalisering.
WTOs øverste organ er Ministerkonferansen som avholdes hvert annet år.
Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å øke internasjonal handel ved å søke å senke handelshindringer og å tilby mekanismer for forhandling om handel mellom land og å løse uenighet som angår handel. De jobber også med å fremem globalisering.
onsdag 13. mai 2009
Jeg og verden
Hvilke faktorer i barndommen er med på å bestemme hvordan man blir når man blir voksen?
Foreldre - foreldre er de første som lærer barn hva som er rett og galt og hvordan man skal oppføre seg i forskjellige sammenhenger.
Av dem, i sammarbeid med venner og resten av samfunnet, lærer man seg også forskjellige normer og regler som gjelder i forskjellige sammenhenger og samfunn.
Skole - på skolen lærer man hvolrdan man oppfører seg sammen med andre og hvordan man kan tilpasse seg for å være med på å skape et bedre miljø for andre.
Media - media forteller hva som skjer i verden og via forskjellige medier kan man tillære seg kunnskaper og gjøre seg opp sitt egent synspunkt og egne meninger.
Alle disse faktorene er med på å forme deg mens du vokser opp og blir voksen.
tirsdag 12. mai 2009
EØS
EØS - Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde
EØS er økonomisk samarbeid mellom EU og tre andre land i Europa blant annet Norge. Det betyr at alle land i EØS deltar i EUs indremarked på lik linje som betyr at Norske varer blir ikke like dyr å eksportere til disse landene enn ellers.
Det betyr også at de landene som er utenfor EU skal følge EU regler. De tre landene er Norge, Island og Liechtenstein, de bidrar med penger til sosial og økonomisk utjevning i Europa.
Norge skrev under EØS avtalen i 1994 og fornyet den i 2004.
EØS er økonomisk samarbeid mellom EU og tre andre land i Europa blant annet Norge. Det betyr at alle land i EØS deltar i EUs indremarked på lik linje som betyr at Norske varer blir ikke like dyr å eksportere til disse landene enn ellers.
Det betyr også at de landene som er utenfor EU skal følge EU regler. De tre landene er Norge, Island og Liechtenstein, de bidrar med penger til sosial og økonomisk utjevning i Europa.
Norge skrev under EØS avtalen i 1994 og fornyet den i 2004.
mandag 11. mai 2009
Jeg og Verden
"Demokrati"
_Hva er symbolet på demokrati?
_Hvorfor er demokrati posetiv for utviklingen i et land?
_Hvorfor er demokrati ideal?
Demokrati betyr flerparti, alle folk kan engasjere seg.
Symbolet på demokrati er mange partier og sterk media . Jeg synes at demokrati er viktig for utviklingen av et land , den tar ned koripsjon og makt , makt som gir koripsjon , vold. Jeg synes at (1 person ) makt er ikke bra. og bra med demokrati er ar det er flere meninger som settes på bordet , og ikke bare en mening . for eksempel er det større sjanse for å komme med en bra forslag når det er 3,4 sine mening en bare 1 stikk.demokrati er også bra for at alle kan engasjere seg og for ha en mikrofon foran seg vis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes demokrati er noe som må komme automatisk , jeg tror det blir verre vis man skal tilføre demokrati med tvang , Det er viktig at det landet er klar for det . Det er også lite sjans for borgerkrig i land som det er sterk demokrati , jeg tror årsaken til til det er at folk blir ikke stoppet å ha en mikrofon foran seg . mange land har skjønnt at demokrati er den eneste og beste veien , men som jeg sa kommer ikke demokrati på en dag . mange land i verden er nybygget demokrati og har ikke sånn ekte demokrati fra hjerte som vestlige land som for eksempel Russland,Pakistan,Tyrkia osv.....
Demokrati hjelper land til bedre økonomi , sterkere politisk i verden , sterkere utvikling totalt . Den siste 30,40,50 årene så er det mange land som har nærmet seg demokratiet . Det finnes også land der folket er ute etter demokrati men myndigheter som ikke er demokratiske , men det er noen land som er det motsatte. vis jeg for eksempel virkelig er ute etter demokrati så er det viktig og gå riktig frem, med det mener jeg at jeg må gå frem på fredlige vis som for eksempel Nelson Mandela , Shirin Ebadi . Vis man går frem på voldelige vis så er det stor sjans at jeg taper , man må gå altså fram på lovlige vis . demokrati kan for eksempel forhindre en galing som ødlegger helle verden . Som jeg sa så har de siste årene demokrati utviklet seg veldig også i vestlige land . USA må være et bra forbilde også for andre land , som dessvere de ikke var under G,W.Bush.
Viktige Stikkord
-MEDIA
-PARTIER
-MAKT
-DEMOKRATI
-UTVIKLING
-KRIG
-KONFLIKT
-MENING
-NYBYGGER DEMOKRATI
-MAKT
-STERK DEMOKRATI
-VERDEN
-KORIPSJON
-BORGERKRIG
Også vil jeg bekelager at jeg ikke gjorde gjobben min på denne tiden som jeg skulle gjør , årsaken tildet var at jeg nettop ordna mæ blogger.
ALi
_Hva er symbolet på demokrati?
_Hvorfor er demokrati posetiv for utviklingen i et land?
_Hvorfor er demokrati ideal?
Demokrati betyr flerparti, alle folk kan engasjere seg.
Symbolet på demokrati er mange partier og sterk media . Jeg synes at demokrati er viktig for utviklingen av et land , den tar ned koripsjon og makt , makt som gir koripsjon , vold. Jeg synes at (1 person ) makt er ikke bra. og bra med demokrati er ar det er flere meninger som settes på bordet , og ikke bare en mening . for eksempel er det større sjanse for å komme med en bra forslag når det er 3,4 sine mening en bare 1 stikk.demokrati er også bra for at alle kan engasjere seg og for ha en mikrofon foran seg vis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes demokrati er noe som må komme automatisk , jeg tror det blir verre vis man skal tilføre demokrati med tvang , Det er viktig at det landet er klar for det . Det er også lite sjans for borgerkrig i land som det er sterk demokrati , jeg tror årsaken til til det er at folk blir ikke stoppet å ha en mikrofon foran seg . mange land har skjønnt at demokrati er den eneste og beste veien , men som jeg sa kommer ikke demokrati på en dag . mange land i verden er nybygget demokrati og har ikke sånn ekte demokrati fra hjerte som vestlige land som for eksempel Russland,Pakistan,Tyrkia osv.....
Demokrati hjelper land til bedre økonomi , sterkere politisk i verden , sterkere utvikling totalt . Den siste 30,40,50 årene så er det mange land som har nærmet seg demokratiet . Det finnes også land der folket er ute etter demokrati men myndigheter som ikke er demokratiske , men det er noen land som er det motsatte. vis jeg for eksempel virkelig er ute etter demokrati så er det viktig og gå riktig frem, med det mener jeg at jeg må gå frem på fredlige vis som for eksempel Nelson Mandela , Shirin Ebadi . Vis man går frem på voldelige vis så er det stor sjans at jeg taper , man må gå altså fram på lovlige vis . demokrati kan for eksempel forhindre en galing som ødlegger helle verden . Som jeg sa så har de siste årene demokrati utviklet seg veldig også i vestlige land . USA må være et bra forbilde også for andre land , som dessvere de ikke var under G,W.Bush.
Viktige Stikkord
-MEDIA
-PARTIER
-MAKT
-DEMOKRATI
-UTVIKLING
-KRIG
-KONFLIKT
-MENING
-NYBYGGER DEMOKRATI
-MAKT
-STERK DEMOKRATI
-VERDEN
-KORIPSJON
-BORGERKRIG
Også vil jeg bekelager at jeg ikke gjorde gjobben min på denne tiden som jeg skulle gjør , årsaken tildet var at jeg nettop ordna mæ blogger.
ALi
Jeg og verden
Jeg og verden
"Hva kan jeg gjør med minne meninger"
I denne store verden finnes det 6,4 milliarder mennesker som en etter en finner sin rolle i det samfunnet han/hun lever i. Jeg har som andre en mening om all slags ting, men hvordan jeg og andre kan si sin mening, og hvor mye jeg og andre kan gjøre noe med forskjellige ting er forskjellig fra person til person. Hvilket samfunn og hvilken stilling du har i det samfunnet spiller en rolle da. Jeg bor i verdensdelen Europa, landet Norge, byen Trondheim og går nå 1 videregående. Jeg vet enda ikke hvordan min framtid blir og hva min eksakte rolle i samfunnet blir.
Jeg er heldig som bor i Norge som har et fritt demokrati. Jeg kan si minne meninger. Og i landet Norge tror jeg hvis du virkelig går innfor noe, kan du oppnå det. Norge er kanskje et lite land, men har en grei status i verdens økonomi. Kommer du i høy nok status i Norges sannfunn kan du utføre mye av hva du vil skal gjøres. Da tenker jeg først og fremst på at man får status som en politiker, men også ved å starte opp organisasjoner eller bli journalist med hjelp med media som aviser, internett, radio og tv som kan du påvirke verden.
Jeg tror alle vil at verden skal bli bedre, men det er ikke mange nok går virkelig inn for det, men også fordi det er vanskelig og gjøre noe i det helle tatt i enkelte samfunn. I Norge er det mulig. Jeg er kanskje bare en skoleelev nå som ikke kan gjøre så mye for verden. Jeg har funnet meg en slags rolle som går på at jeg lever et vanlig liv i sannfunnet. Jeg må gjøre noe drastisk for og forandre min rolle. Når jeg tenker på minne meninger om ting i sannfunnet mener jeg det alltid er rett og bra for verden. Finner jeg flere som er enige med minne meninger kan jeg kanskje starte en gruppe, utvikle den og gjøre den til et politisk parti som skal styre Norge og hva Norge skal gjøre i utladet.
Jeg tviler på et det kommer til og skje, at jeg starter et politisk parti, men det er mulig. Hva jeg sikkert kan gjøre når jeg blir lit eldre er og stemme på det politiske partiet jeg mener er rett, si meninger på internett og stå for hva du sier når du kommer i en diskusjon med andre. Kanskje noen hører/leser minne meninger som påvirker hva de mener.
Jeg er heldig som bor i Norge som har et fritt demokrati. Jeg kan si minne meninger. Og i landet Norge tror jeg hvis du virkelig går innfor noe, kan du oppnå det. Norge er kanskje et lite land, men har en grei status i verdens økonomi. Kommer du i høy nok status i Norges sannfunn kan du utføre mye av hva du vil skal gjøres. Da tenker jeg først og fremst på at man får status som en politiker, men også ved å starte opp organisasjoner eller bli journalist med hjelp med media som aviser, internett, radio og tv som kan du påvirke verden.
Jeg tror alle vil at verden skal bli bedre, men det er ikke mange nok går virkelig inn for det, men også fordi det er vanskelig og gjøre noe i det helle tatt i enkelte samfunn. I Norge er det mulig. Jeg er kanskje bare en skoleelev nå som ikke kan gjøre så mye for verden. Jeg har funnet meg en slags rolle som går på at jeg lever et vanlig liv i sannfunnet. Jeg må gjøre noe drastisk for og forandre min rolle. Når jeg tenker på minne meninger om ting i sannfunnet mener jeg det alltid er rett og bra for verden. Finner jeg flere som er enige med minne meninger kan jeg kanskje starte en gruppe, utvikle den og gjøre den til et politisk parti som skal styre Norge og hva Norge skal gjøre i utladet.
Jeg tviler på et det kommer til og skje, at jeg starter et politisk parti, men det er mulig. Hva jeg sikkert kan gjøre når jeg blir lit eldre er og stemme på det politiske partiet jeg mener er rett, si meninger på internett og stå for hva du sier når du kommer i en diskusjon med andre. Kanskje noen hører/leser minne meninger som påvirker hva de mener.
Hvordan Verden påvirker meg som person
Verden består av mange forskjellige land, enorm mengde med befolkning og utrolig mange tradisjoner.
Vi alle er i et stort samfunn som er veldig tropisk med tradisjoner og kulturer. Det kan ofte blir konflikter mellom to regilioner på grunn av forskjellig kulturer og tradisjoner, som ofte fører til krig, det er en tema som er veldig aktuelt i dagens samfunn.
Idag hvor flerkulturelt er et stort tema som interesserer meg mest. Jeg selv er en flerkulturelt person som ofte havner imellom en kulturelt konflikt som "river" meg i to. Det er veldig mange som blir ramet av akkurat dette. Flere og flere blir påvirket av dette temaet inkludert meg, på skolen blir jeg mer og mer påvirket av mange fra andre land med mange forskjellige kulturer og ikke minst deres språk ,som er den mest fasinert av alt
Vi alle er i et stort samfunn som er veldig tropisk med tradisjoner og kulturer. Det kan ofte blir konflikter mellom to regilioner på grunn av forskjellig kulturer og tradisjoner, som ofte fører til krig, det er en tema som er veldig aktuelt i dagens samfunn.
Idag hvor flerkulturelt er et stort tema som interesserer meg mest. Jeg selv er en flerkulturelt person som ofte havner imellom en kulturelt konflikt som "river" meg i to. Det er veldig mange som blir ramet av akkurat dette. Flere og flere blir påvirket av dette temaet inkludert meg, på skolen blir jeg mer og mer påvirket av mange fra andre land med mange forskjellige kulturer og ikke minst deres språk ,som er den mest fasinert av alt
Jeg og verden
Hvordan har de forskjellige kulturene i verden påvirket meg?
Alle de forskjellige kulturene har påvirket meg på en eller annen måte, om det er hvordan jeg forholder meg til dem, hvordan jeg kler meg, hva jeg spiser, hva jeg gjør, hva jeg hører på av musikk osv. Jeg møter folk fra andre kulturer hver eneste dag, og blir påvirket. Alle blir påvirket, ingen kan unngå å bli påvirket av andre. Andre kulturer påvirker oss overalt i samfunnet.
Norge har jo blitt påvirket masse, f.eks. det er bygd flere moskeer i landet; Norge er påvirket av religionen Islam. Vi er blitt påvirket av språk, engelsk blir mer og mer utbredt i Norge; det kommer inn overalt, TV, PC, Internett, dataspill. Dette skjer jo ikke bare med Norge, dette skjer i alle verdens land. Engelsk er og blir verdens kommunikasjonsspråk, og det påvirker alle landene, men på forskjellige måter.
Jeg har blitt påvirket under min hele oppvekst, og blir fortsatt påvirket den dag i dag, f.eks. noen kan vise meg en ny film fra Bollywood eller jeg kan høre en ny sang av et band fra USA. Jeg kan oppdage en ny matrett fra Mexico. Globalisering foregår og mye mer går over grensene enn før i tiden.
De forskjellige kulturene i verden har påvirket meg mye, og jeg tror de kommer til å gjøre det i lang tid framover.
Alle de forskjellige kulturene har påvirket meg på en eller annen måte, om det er hvordan jeg forholder meg til dem, hvordan jeg kler meg, hva jeg spiser, hva jeg gjør, hva jeg hører på av musikk osv. Jeg møter folk fra andre kulturer hver eneste dag, og blir påvirket. Alle blir påvirket, ingen kan unngå å bli påvirket av andre. Andre kulturer påvirker oss overalt i samfunnet.
Norge har jo blitt påvirket masse, f.eks. det er bygd flere moskeer i landet; Norge er påvirket av religionen Islam. Vi er blitt påvirket av språk, engelsk blir mer og mer utbredt i Norge; det kommer inn overalt, TV, PC, Internett, dataspill. Dette skjer jo ikke bare med Norge, dette skjer i alle verdens land. Engelsk er og blir verdens kommunikasjonsspråk, og det påvirker alle landene, men på forskjellige måter.
Jeg har blitt påvirket under min hele oppvekst, og blir fortsatt påvirket den dag i dag, f.eks. noen kan vise meg en ny film fra Bollywood eller jeg kan høre en ny sang av et band fra USA. Jeg kan oppdage en ny matrett fra Mexico. Globalisering foregår og mye mer går over grensene enn før i tiden.
De forskjellige kulturene i verden har påvirket meg mye, og jeg tror de kommer til å gjøre det i lang tid framover.
søndag 10. mai 2009
NATO
The North Atlantic Treaty Organization (NATO) er en militærallianse bestående av 26 medlemsland fra Nord-Amerika og Europa. Medlemslandene er forpliktet til å oppfylle målene for den nordatlantiske traktat som ble undertegnet den 4. april 1949. I samsvar med traktaten, så er den mest grunnleggende rollen for NATO å betrygge friheten og sikkerheten til sine medlemsland med politiske og militære midler. NATO spiller en stadig viktigere rolle i krisehåndtering og fredsbevaring. Hvis et medlemsland blir angrepet, så vil det bli sett på som et angrep på alle andre medlemslandene.
Alle medlemsland som deltar i militære aspektet av Alliansen bidrar med styrker og utstyr, som til sammen utgjør det integrerte militære strukturen i Alliansen. Disse styrkene og ressursene forblir under nasjonal kommando og kontroll til en tid kommer da de som trengs av NATO mot et bestemt formål (f.eks konflikt eller krise, fredsbevarende).
NATO har en åpen dør-politikk med hensyn til utvidelse. Alle europeiske land som er i stand til å fremme de grunnleggende prinsippene i Washington-traktaten og kan bidra til sikkerheten i det euroatlantiske området kan bli medlem av Alliansen fra en invitasjon av det nordatlantiske råd.
Landene som håper på NATO-medlemskap, er forventet til å møte bestemte politiske, økonomiske og militære mål for å sikre at de vil bli bidragsytere til Alliansen sikkerhet, samt nyte godt av det.
Gruppe: Øivind, Vigleik, Martin, Gjertrud og Kristine
Alle medlemsland som deltar i militære aspektet av Alliansen bidrar med styrker og utstyr, som til sammen utgjør det integrerte militære strukturen i Alliansen. Disse styrkene og ressursene forblir under nasjonal kommando og kontroll til en tid kommer da de som trengs av NATO mot et bestemt formål (f.eks konflikt eller krise, fredsbevarende).
NATO har en åpen dør-politikk med hensyn til utvidelse. Alle europeiske land som er i stand til å fremme de grunnleggende prinsippene i Washington-traktaten og kan bidra til sikkerheten i det euroatlantiske området kan bli medlem av Alliansen fra en invitasjon av det nordatlantiske råd.
Landene som håper på NATO-medlemskap, er forventet til å møte bestemte politiske, økonomiske og militære mål for å sikre at de vil bli bidragsytere til Alliansen sikkerhet, samt nyte godt av det.
Gruppe: Øivind, Vigleik, Martin, Gjertrud og Kristine
lørdag 9. mai 2009
Jeg og samfunnet, påvirket av verden.
Det er mye vi ikke tenker så nøye på når det gjelder påvirkelse fra både andre land og andre kulturer, ting som tv og produkter er en ting, men innvandring er også en stor mangfold spreder, dette kan sees på en bra måte.
Nye matretter kommer på løpende bånd. Hvem tror du hadde hørt om wok, sushi eller seekh kebab for 40 år siden? Kanskje de mest verdensvante, men langt i fra alle. Førti år er ikke lang tid i den store sammenhengen, men våre spisevaner har forandret seg en god del på de årene. Da var brunost, potet, kjøttkaker og kokt torsk populært. Nå er det pizza, kebab og sesam-burger.
Klesstilen har også forandret seg. Den blir stort sett påvirket av den vestlige kulturen, men mange moter tar utgangspunkt i tradisjonelle østlige plagg. I alle fall er klesstilen vår noe som forandrer seg med tiden, og påvirkes av hvordan kjente personer i utlandet kler seg. Ingen kan med sikkerhet vite hva det neste blir.
Det er mye vi kan lære av de såkalte utlendingene. Mest av alt tror jeg at vi ungdommen kan lære oss å respektere de eldre. For en femtenåring fra Iran er det en selvfølge at man ikke engang skal stille spørsmål med det de voksne sier, de eldre har rett uansett.
dette var et lite innblikk i mitt syn på hvordan ikke bare samfunnet men også meg er blitt påvirket av innvandring, mer mangfold og media.
fredag 8. mai 2009
JEG OG VERDEN
Hvordan har de forskjellige kulturene påvirket meg?
Kultur er noe man vokser opp med. Alle land har forskjellige kulturer.
Jeg er født og delvis vokst opp i filippinene og det har påvirket meg i forhold til religion, jeg går ikke i kirken på søndagene, noe jeg gjorde i Filippinene.
Innen mat og de forskjellige måltidene er det her vanlig å spise tørrmat til frokost, lunch og kveldsmat. I filippinene spiser vi varmretter til alle måltider. Den tradisjonen har jeg tatt med meg til Norge.
Jeg har også tatt med meg kulturen hvor vi tiltaler voksne, eldre søsken og slektninger respektfullt. F.eks, kuya, som betyr storebror og ate som betyr storesøster. Familiebåndene der er veldig sterke.
De klimatiske forholdene er veldig store, det har påvirket meg blant annet i hvordan jeg kler meg.
Skolekulturen i Filippinene er disiplinær og krevende og dette påvirker meg i skolearbeidet.
Ungdomskulturen er vel den kulturen som har påvirket meg mest. Mote og musikk er to viktige påvirkningsgrupper for meg.
Jeg opplever flere språkkulturer på skolen, noe som gjør meg nyskjerrig på å lære andre språk.
Jeg tror at alle nasjoner har mye å vinne på en bredere forståelse for andre kulturer .
Skrevet av: Niña Marie Hermano
Kultur er noe man vokser opp med. Alle land har forskjellige kulturer.
Kultur er bygd på tradisjoner. Kultur er delt i mange områder, som f.eks mat, klær, religion, boforhold , også familiære tradisjoner.
Jeg er født og delvis vokst opp i filippinene og det har påvirket meg i forhold til religion, jeg går ikke i kirken på søndagene, noe jeg gjorde i Filippinene.
Innen mat og de forskjellige måltidene er det her vanlig å spise tørrmat til frokost, lunch og kveldsmat. I filippinene spiser vi varmretter til alle måltider. Den tradisjonen har jeg tatt med meg til Norge.
Jeg har også tatt med meg kulturen hvor vi tiltaler voksne, eldre søsken og slektninger respektfullt. F.eks, kuya, som betyr storebror og ate som betyr storesøster. Familiebåndene der er veldig sterke.
De klimatiske forholdene er veldig store, det har påvirket meg blant annet i hvordan jeg kler meg.
Skolekulturen i Filippinene er disiplinær og krevende og dette påvirker meg i skolearbeidet.
Ungdomskulturen er vel den kulturen som har påvirket meg mest. Mote og musikk er to viktige påvirkningsgrupper for meg.
Jeg opplever flere språkkulturer på skolen, noe som gjør meg nyskjerrig på å lære andre språk.
Jeg tror at alle nasjoner har mye å vinne på en bredere forståelse for andre kulturer .
Skrevet av: Niña Marie Hermano
Et flerekulturell samfunn
kunnskap om kulturer fører til forståelse toleranse for andre, eller forsterke en ide om hvor annerledes de andre er, og hvor bra en selv er. En kulturrelativ holdning vil si at en prøver å se andre kulturer fra disse kulturenes eget ståsted. Den som har en slik holdnig, ønsker å være åpen overfor andre kulturer. En etnosentriks person vil se på sin egen kultur som den beste og engere andre kulturer etter hvor likt de er den. Når to kulturer måter hverandre. Det kjær mye forandringer i samfunnet. Den norsk kulturen vil bli påvirkes av den utlanske kulturen. For eksempel den sosiale holdnigen, og mat forksempel rullekebab pitzza. Kultur kan og også føre til rasisme. Det vil si noen som mobber hodfarger til noen andre.
Rasisme er forskjellsbehandling, å hetse noen for hva de tror på, hvor de kommer fra og for hvem de er. Rasisme rammer ofte ofrene hardt, de blir utsatt for vold og hets, men ikke for at de har gjort noe galt. Men for å være den man er. De rasistiske grunnene skifter ofte. Men resultatet er ofte det samme. En av grunnene er at de ikke er hvite. De mener det er greit å rasistisk trakassere på grunn av hudfargen. Nesten som å si ” se, han der er svart. Bor i Norge men kommer ikke hær ifra, la oss ta han”. Det var en rasistisk tankegang. Og noen mener det er greit og tenke sånn. Det er hva rasisme hovedsakelig er. Men før og under andre verdenskrig snakket man om den hvite rasens overlegenhet; at de hvite var mer verdige eller mer verdt enn de svarte. Men nå er det bare noen få hvite grupper som har den holdningen. De gruppene kalles arisk- rasistiske grupper.
vafiollah
kunnskap om kulturer fører til forståelse toleranse for andre, eller forsterke en ide om hvor annerledes de andre er, og hvor bra en selv er. En kulturrelativ holdning vil si at en prøver å se andre kulturer fra disse kulturenes eget ståsted. Den som har en slik holdnig, ønsker å være åpen overfor andre kulturer. En etnosentriks person vil se på sin egen kultur som den beste og engere andre kulturer etter hvor likt de er den. Når to kulturer måter hverandre. Det kjær mye forandringer i samfunnet. Den norsk kulturen vil bli påvirkes av den utlanske kulturen. For eksempel den sosiale holdnigen, og mat forksempel rullekebab pitzza. Kultur kan og også føre til rasisme. Det vil si noen som mobber hodfarger til noen andre.
Rasisme er forskjellsbehandling, å hetse noen for hva de tror på, hvor de kommer fra og for hvem de er. Rasisme rammer ofte ofrene hardt, de blir utsatt for vold og hets, men ikke for at de har gjort noe galt. Men for å være den man er. De rasistiske grunnene skifter ofte. Men resultatet er ofte det samme. En av grunnene er at de ikke er hvite. De mener det er greit å rasistisk trakassere på grunn av hudfargen. Nesten som å si ” se, han der er svart. Bor i Norge men kommer ikke hær ifra, la oss ta han”. Det var en rasistisk tankegang. Og noen mener det er greit og tenke sånn. Det er hva rasisme hovedsakelig er. Men før og under andre verdenskrig snakket man om den hvite rasens overlegenhet; at de hvite var mer verdige eller mer verdt enn de svarte. Men nå er det bare noen få hvite grupper som har den holdningen. De gruppene kalles arisk- rasistiske grupper.
vafiollah
EU, NATO, WTO og EØS
Neste fredag (fredag 15/5) blir det åpen bok-prøve med tema: "Norge og verden". Som en forberedelse til denne skal alle være del av et ekspertpanet fredag 8/5, og disse ekspertpanelene skal legge ut på bloggen en kort oversikt over sitt organ/organisasjon. Det vil være en stor hjelp for alle i klassen om disse oversiktene blir lagt ut så tidlig som mulig, da disse vil være til god hjelp i forberedelsene til prøven.
Andre emner temaet "Norge og verden" berører er:
Global kriminalitet
Kultur og kulturmøter
Globalisering
Fattig og rik
Bærekraftig utvikling
Internasjonalt samarbeid
FN
Dere vil få flere oppgaver, og dere kan velge bort noen oppgaver på prøven. Det kan være veldig lurt å repetere fagstoffet og kanskje ta med notater fra timene/ tidligere opplegg, og se over bloggen hva vi har gjort tidligere. Alt dette kan være gode hjelpemidler.
Dette blir den siste prøven, og vil være litt avgjørende for standupunktkarakteren!
Andre emner temaet "Norge og verden" berører er:
Global kriminalitet
Kultur og kulturmøter
Globalisering
Fattig og rik
Bærekraftig utvikling
Internasjonalt samarbeid
FN
Dere vil få flere oppgaver, og dere kan velge bort noen oppgaver på prøven. Det kan være veldig lurt å repetere fagstoffet og kanskje ta med notater fra timene/ tidligere opplegg, og se over bloggen hva vi har gjort tidligere. Alt dette kan være gode hjelpemidler.
Dette blir den siste prøven, og vil være litt avgjørende for standupunktkarakteren!
"Muntlig eksamensoppgave"
Muntlig eksamen nærmer seg med stormskritt (kanskje vi kommer opp?), og i den forbindelse skal alle legge ut svar på sin problemstilling, som vi jobba med på fagdagen 27/4. Fristen er idag (8/5). Svaret kan godt være i form av stikkord, eller korte oversikter.
Jeg minner på at karakterene snart settes, og det er mange som per idag vipper mellom 3 og 4, og 4 og 5. Jeg trenger vil ikke understreke at slike oppgaver teller positivt, og vil være nok en arena fo å vise hva dere kan.
Jeg minner på at karakterene snart settes, og det er mange som per idag vipper mellom 3 og 4, og 4 og 5. Jeg trenger vil ikke understreke at slike oppgaver teller positivt, og vil være nok en arena fo å vise hva dere kan.
tirsdag 21. april 2009
Karakterer og mikrokreditt
Det er morsomt å lese at mange har tenkt gjennom hva som kan gjøres for å bekjempe fattigdom (som er det fremste avFNs 1000-årsmål). Det er mange gode forslag, men det er desverre ikke så enkelt som det ofte kan se ut som. Moment dere ikke skriver så mye om er korrupsjon, miljøproblemer, miljøavtaler, udemokratiske regimer, untytting av arbeidskraft, barnearbeid, bærekraftig utvikling osv. Det er viktig å se bekjempelse av fattigdom i et større perspektiv: Hadde det bare vært å skaffe seg et fadderbarn hadde det vært enkelt.
Heldigvis hjelper det å være fadder, og det hjelper å gi penger og være medlem av veldedige organisasjoner som f.eks. Røde Kors eller Redd Barna.
Er det noen av dere som har hørt om Mikrokreditt? Hva er dette og hvordan kan det være et godt middel for å bekjempe fattigdom?
Jeg har lagt ut karakter på innleggene deres på SkoleArena:)
Heldigvis hjelper det å være fadder, og det hjelper å gi penger og være medlem av veldedige organisasjoner som f.eks. Røde Kors eller Redd Barna.
Er det noen av dere som har hørt om Mikrokreditt? Hva er dette og hvordan kan det være et godt middel for å bekjempe fattigdom?
Jeg har lagt ut karakter på innleggene deres på SkoleArena:)
fredag 3. april 2009
Tyskland 2009!
Jeg var ei uke i Tyskland forleden, nærmere i Brakel, som er en liten by øst i fylket (”Bundesland”) Nordrhein-Westfalen. Ca 17 500 personer bor i denne byen. Vi var der i forbindelse med ”Austausch-schüler”, utvekslingselever. Som kanskje noen husker, var 13 tyske elever på besøk hos oss i ei uke, nå var det vår tur. Og som når de var på besøk hos oss, hadde vi et program.
Torsdag:
Dette var reisedagen. Oppmøte kl.10.00 på Værnes. Først skulle vi fly til Oslo, deretter Frankfurt. På flyplassen i Frankfurt, ventet bussen og elevene på oss og vi ble møtt med masse smil og plakater. Så begynte en lang tur til Brakel, ca 4 timer. Normalt tar det 3 timer, men ut fra Frankfurt var det veldig mye kø. Da vi var hjemme, møtte jeg familien, veldig hyggelig familie. ”Min” elev, Christoph, bor i Niesen, en liten landsby ca 15 km fra Brakel. Slik er det også med flere elever, at man ikke bor i Brakel, men i en liten landsby utenfor Brakel.
Fredag:
Første to timene hadde vi engelsk og fysikk. Engelsken gikk jo ganske greit, fysikken litt verre. Etter timene bar det til rådhuset, der vi fikk en presentasjon om byen, før vi hadde omvisning i hele byen. Etter omvisningen var vi ferdig og hadde hele helgen foran oss. Vi hadde alle planer og så fram til denne helgen. Det var ikke program i forbindelse med skolen, dette var planlagt av elevene.
Lørdag:
Christoph hadde et møte med arbeidsgiveren sin; han jobber i en svømmehall. Etter møtet, dro vi til Paderborn, en by 30 min fra Brakel, ca like stor som Trondheim. Der bowlet vi og hadde mye moro alle sammen.
Søndag:
Christoph er med i en gruppe som heter DLRG, Deutsche Lebens-Rettungs-Gesellschaft. Det er en organisasjon for livredning i Tyskland. Vi var på båt med DLRG i flere timer og var hjemme til ca 16.00. Klokken 18 spiste vi middag med alle andre på skolen.
Mandag:
Dagstur til Münster. En by som har ca 270 000 innbyggere. Den ligger ca 2,5 timer fra Brakel. Der var vi på omvisning og hadde fritid til eventuell gave-handling osv. Siden turen tok så lang tid, var vi ikke hjemme før i 19-tiden, og da bare ”chillet” jeg og Christoph med FIFA.
Tirsdag:
Først hadde vi en time, der vi fikk se hvordan de andre klassene på skolen arbeidet. Jeg kom i 5. Klasse og de lærer fransk allerede da! Og de var ikke så ille heller, kanskje på med nivå med oss nå. En jente skrev ca 150 ord og hadde to grammatiske feil! Imponert! Etter timen dro vi til Paderborn, for å dra på utstillingen ”Computer und Sport”, der man har kombinert sport og data. Man kunne se ALT fra en fotballkamp, for eksempel et innkast i det 58. Minutt, de hadde alt! Teknologi for fremtiden dette her. Etter utstillingen, dro jeg og Christoph på fotballkamp; U21 landskamp mellom Tyskland og Hviterussland. Kampen endte 1-1, for de interesserte.
Onsdag:
De to første timene hadde vi fri, som var ganske godt; da kunne vi sove lenge! Vi dro til en grisefarm i nærheten. Der fikk vi se hvordan produksjonen av svin og korn foregår. Denne farmen er eid av en av lærerne som var med til Norge, Elke Krömeke. Etter besøket der, dro vi til Frau Krömeke og koste oss med suppe og mat. Så bar det hjem. På kvelden koste vi oss alle sammen, siden dette var den nest siste dagen for besøket.
Torsdag:
Avreisedag. Først var vi på FSB-fabrikken i Brakel. FSB lager dørklinker og det var veldig spennende å se hvordan prosessen foregår. Etter besøket, dro vi til byen/downtown og spiste lunsj, før vi gikk til skolen og bussen. Der sa vi farvel og satte kursen mot Frankfurt. Men 4 mil unna Frankfurt streiket bussen. Bussjåføren prøvde å fikse det, men ingenting virket. Vi begynte å bli litt mer og mer stresset ettersom tiden gikk. Vi møtte også på pensjonister fra Kjetil’s Bussreiser, og spurte om de kunne hjelpe med verktøy og lignende, men det hjalp ikke. Løsningen ble at en ny buss kom og hentet oss, og vi var sjekket inn 45 min før avgang. Etter innsjekkingen dro vi rett til gaten og da var det boarding med engang. Snakk om timing. Men vi rakk flyet til Oslo, og da vi endelig var hjemme i Trondheim, var alle slitne og trøtte, men superfornøyd med turen.
Torsdag:
Dette var reisedagen. Oppmøte kl.10.00 på Værnes. Først skulle vi fly til Oslo, deretter Frankfurt. På flyplassen i Frankfurt, ventet bussen og elevene på oss og vi ble møtt med masse smil og plakater. Så begynte en lang tur til Brakel, ca 4 timer. Normalt tar det 3 timer, men ut fra Frankfurt var det veldig mye kø. Da vi var hjemme, møtte jeg familien, veldig hyggelig familie. ”Min” elev, Christoph, bor i Niesen, en liten landsby ca 15 km fra Brakel. Slik er det også med flere elever, at man ikke bor i Brakel, men i en liten landsby utenfor Brakel.
Fredag:
Første to timene hadde vi engelsk og fysikk. Engelsken gikk jo ganske greit, fysikken litt verre. Etter timene bar det til rådhuset, der vi fikk en presentasjon om byen, før vi hadde omvisning i hele byen. Etter omvisningen var vi ferdig og hadde hele helgen foran oss. Vi hadde alle planer og så fram til denne helgen. Det var ikke program i forbindelse med skolen, dette var planlagt av elevene.
Lørdag:
Christoph hadde et møte med arbeidsgiveren sin; han jobber i en svømmehall. Etter møtet, dro vi til Paderborn, en by 30 min fra Brakel, ca like stor som Trondheim. Der bowlet vi og hadde mye moro alle sammen.
Søndag:
Christoph er med i en gruppe som heter DLRG, Deutsche Lebens-Rettungs-Gesellschaft. Det er en organisasjon for livredning i Tyskland. Vi var på båt med DLRG i flere timer og var hjemme til ca 16.00. Klokken 18 spiste vi middag med alle andre på skolen.
Mandag:
Dagstur til Münster. En by som har ca 270 000 innbyggere. Den ligger ca 2,5 timer fra Brakel. Der var vi på omvisning og hadde fritid til eventuell gave-handling osv. Siden turen tok så lang tid, var vi ikke hjemme før i 19-tiden, og da bare ”chillet” jeg og Christoph med FIFA.
Tirsdag:
Først hadde vi en time, der vi fikk se hvordan de andre klassene på skolen arbeidet. Jeg kom i 5. Klasse og de lærer fransk allerede da! Og de var ikke så ille heller, kanskje på med nivå med oss nå. En jente skrev ca 150 ord og hadde to grammatiske feil! Imponert! Etter timen dro vi til Paderborn, for å dra på utstillingen ”Computer und Sport”, der man har kombinert sport og data. Man kunne se ALT fra en fotballkamp, for eksempel et innkast i det 58. Minutt, de hadde alt! Teknologi for fremtiden dette her. Etter utstillingen, dro jeg og Christoph på fotballkamp; U21 landskamp mellom Tyskland og Hviterussland. Kampen endte 1-1, for de interesserte.
Onsdag:
De to første timene hadde vi fri, som var ganske godt; da kunne vi sove lenge! Vi dro til en grisefarm i nærheten. Der fikk vi se hvordan produksjonen av svin og korn foregår. Denne farmen er eid av en av lærerne som var med til Norge, Elke Krömeke. Etter besøket der, dro vi til Frau Krömeke og koste oss med suppe og mat. Så bar det hjem. På kvelden koste vi oss alle sammen, siden dette var den nest siste dagen for besøket.
Torsdag:
Avreisedag. Først var vi på FSB-fabrikken i Brakel. FSB lager dørklinker og det var veldig spennende å se hvordan prosessen foregår. Etter besøket, dro vi til byen/downtown og spiste lunsj, før vi gikk til skolen og bussen. Der sa vi farvel og satte kursen mot Frankfurt. Men 4 mil unna Frankfurt streiket bussen. Bussjåføren prøvde å fikse det, men ingenting virket. Vi begynte å bli litt mer og mer stresset ettersom tiden gikk. Vi møtte også på pensjonister fra Kjetil’s Bussreiser, og spurte om de kunne hjelpe med verktøy og lignende, men det hjalp ikke. Løsningen ble at en ny buss kom og hentet oss, og vi var sjekket inn 45 min før avgang. Etter innsjekkingen dro vi rett til gaten og da var det boarding med engang. Snakk om timing. Men vi rakk flyet til Oslo, og da vi endelig var hjemme i Trondheim, var alle slitne og trøtte, men superfornøyd med turen.
lørdag 21. mars 2009
Norge redder verden!
Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre?
Å hjelpe organisasjoner som Frelsesarmeen er et godt sted og starte, man kan også støtte innsamlings aksjoner via å gå med bøsser med frivilig vilkår.
Man kan kjøpe en RØD ipod isteden for en fin hvit en, apple sender da litt av inntektene sine til å kjempe mot aids.
Skaff deg fadderbarn, eller få foreldrene dine til å gjøre det!
Hva kan Norge gjøre?
Vi kan kutte ned gjeld andre land skyller oss, liksom seriøst vi har nåkk penger. Da blir det letter for de landene å kultivere seg på nytt. Sette av mer skattepenger til fond som går til u-land.
Vi kan også heve skatten så vi får mer sendt ut til folk som trenger det, vi kan også gå mer inn får å få andre land mer engasjert.
Å hjelpe organisasjoner som Frelsesarmeen er et godt sted og starte, man kan også støtte innsamlings aksjoner via å gå med bøsser med frivilig vilkår.
Man kan kjøpe en RØD ipod isteden for en fin hvit en, apple sender da litt av inntektene sine til å kjempe mot aids.
Skaff deg fadderbarn, eller få foreldrene dine til å gjøre det!
Hva kan Norge gjøre?
Vi kan kutte ned gjeld andre land skyller oss, liksom seriøst vi har nåkk penger. Da blir det letter for de landene å kultivere seg på nytt. Sette av mer skattepenger til fond som går til u-land.
Vi kan også heve skatten så vi får mer sendt ut til folk som trenger det, vi kan også gå mer inn får å få andre land mer engasjert.
fredag 20. mars 2009
Fattig/rik
"Hva kan Norge, og dere som enkeltpersoner gjøre for å minke ulikhetene/skillet mellom nord og sør"?
Hva kan en enkeltperson gjøre?
Man kan donere penger til hjelpeorganisasjoner, man kan støtte diverse innsamlingsaksjoner. Man kan også være med å hjelpe uten å gi penger, ved å delta frivillig og gå med bøsser og samle inn penger.
Man kan reise til de landene som sliter og jobbe som frivillig hjelper, se for eksempel på folkene i TV2-programmet Prosjekt X.
Vi kan hjelpe til med å minske forurensing, som videre fører til global oppvarming.
Man kan også hjelpe gjennom Fair Trade. Dette er produkter som man kan kjøpe. Dette er produkter som selges av bøndene og de får da en god pris for produktene de selger. Dette gjør også slik at de ikke blir utnyttet.
Alle kan godt avsi 200 kr i måneden, og gi disse pengene til en organisasjon som hjelper de fattige landene.
Hva kan Norge gjøre?
Staten kan øke skattene og dermed få mer penger til å støtte u-landene. Landene som er godt rustet på teknologi, kan gi en billig pris til de landene med mindre teknologi, når det gjelder å lære bort denne teknologien. Dette kan føre til at de mindre landene kan få det enklere å produsere varer.
Enkelte, rike land, kan være så snill å kutte ned gjelden til de mindre rike landene. Dette vil da hjelpe de fattige landene med at de slipper å betale tilbake så mye, når de endelig har penger.
Norge er et rikt land, et av verdens rikeste og da hadde det ikke skadet å gi litt mer penger i støtte til land som trenger det.
Hva kan en enkeltperson gjøre?
Man kan donere penger til hjelpeorganisasjoner, man kan støtte diverse innsamlingsaksjoner. Man kan også være med å hjelpe uten å gi penger, ved å delta frivillig og gå med bøsser og samle inn penger.
Man kan reise til de landene som sliter og jobbe som frivillig hjelper, se for eksempel på folkene i TV2-programmet Prosjekt X.
Vi kan hjelpe til med å minske forurensing, som videre fører til global oppvarming.
Man kan også hjelpe gjennom Fair Trade. Dette er produkter som man kan kjøpe. Dette er produkter som selges av bøndene og de får da en god pris for produktene de selger. Dette gjør også slik at de ikke blir utnyttet.
Alle kan godt avsi 200 kr i måneden, og gi disse pengene til en organisasjon som hjelper de fattige landene.
Hva kan Norge gjøre?
Staten kan øke skattene og dermed få mer penger til å støtte u-landene. Landene som er godt rustet på teknologi, kan gi en billig pris til de landene med mindre teknologi, når det gjelder å lære bort denne teknologien. Dette kan føre til at de mindre landene kan få det enklere å produsere varer.
Enkelte, rike land, kan være så snill å kutte ned gjelden til de mindre rike landene. Dette vil da hjelpe de fattige landene med at de slipper å betale tilbake så mye, når de endelig har penger.
Norge er et rikt land, et av verdens rikeste og da hadde det ikke skadet å gi litt mer penger i støtte til land som trenger det.
Nord/Sør
"Hva kan Norge, og dere som enkeltpersoner gjøre for å minke ulikhetene/skillet mellom nord og sør"?
Hva kan Norge gjøre?
Norge kan fjerne alt tollavgift ved grensen, så fattige land sine varer kan slå gjennom i Norge. Og istenfor at bomavgift pengene går til utbygning av vei,tunneler osv, kan de heller dele ut litt av disse pengene til land som slit. Norge kan utvidde fly rutene sine, så nordmenn kan ha muligheten til å dra til eksotiske fattige land. Norge og hele verden burde slette alt av gjeld og lån fattige land sliter med. Norge og noen fattige land kun ha også åpnet en casino,kjøpesenter o.l som samler inn penger til de fattige landene.
Hva kan enkelte personer gjøre?
Enkelte personer kan begynne å reise til fattige land og bruke sine penger der, istedenfor tradisjonelle charterferie turer som for eks til Mallorca. Alle burde melde seg i en organisasjon som hjelper fattige land. For når du gir bort 200kr, gjør det vanligvis ikke noe drastiske endringer i økonomien. Men for en person i et fattig land, kan 200kr faktisk gi en ny sjanse i livet.
Hva kan Norge gjøre?
Norge kan fjerne alt tollavgift ved grensen, så fattige land sine varer kan slå gjennom i Norge. Og istenfor at bomavgift pengene går til utbygning av vei,tunneler osv, kan de heller dele ut litt av disse pengene til land som slit. Norge kan utvidde fly rutene sine, så nordmenn kan ha muligheten til å dra til eksotiske fattige land. Norge og hele verden burde slette alt av gjeld og lån fattige land sliter med. Norge og noen fattige land kun ha også åpnet en casino,kjøpesenter o.l som samler inn penger til de fattige landene.
Hva kan enkelte personer gjøre?
Enkelte personer kan begynne å reise til fattige land og bruke sine penger der, istedenfor tradisjonelle charterferie turer som for eks til Mallorca. Alle burde melde seg i en organisasjon som hjelper fattige land. For når du gir bort 200kr, gjør det vanligvis ikke noe drastiske endringer i økonomien. Men for en person i et fattig land, kan 200kr faktisk gi en ny sjanse i livet.
torsdag 19. mars 2009
NOrd/Sør
Hva kan en enkelt person gjøre for å minker fattigdomen ?
Hvis en enkelt person er opptimist på å minker fattidom i verden er det mange måter denne person kan gjøre. Personen kan donerer penger til veldedighet. adoptere trengende barn, hvor de trenge bare å donere en viss sum av penger som går til denne barnet,eller bli medlem i en av de veldedighet organisasjon. Som konstant jobbe med å hjelper de syke og eldre fra fattige land der det er lite medisin og mat forsyninger
Hva kan et rik land kan gjøre for å minker fattigdomen ? det er å trekke ut litt av det overskuddet skatt avgiftene ddet land får inn hvert år og donerer det til trengende land, i tillegg at hvis de fattige landene har et gjeld som de har tatt opp med det rike landet kan denne rike landet slette gjelden ettersom de klarer seg uten at fattige landet betaler tilbake gjelden. Det finnes mange plasser i verden der internasjonale bedrifter "utnytter" fordelen til å være en stor del av det økonomiske siden av et fattig land. Som for eksempel : å true med å legger ned fabriklen som utgjøres mere arbeidsledighet hvis ikke de får det de vil. Det er eet problem som må gjøres noe med . Et stort del av fattigdom kan også utgjøres av miljøet, som for eksempel : i nord er mat produksjon på 20% og befolkningen av kloden i nord er på 20 %, men i sør er det 20 % produksjon av mat og 80 % befolkning som trenger maten....
Hvis en enkelt person er opptimist på å minker fattidom i verden er det mange måter denne person kan gjøre. Personen kan donerer penger til veldedighet. adoptere trengende barn, hvor de trenge bare å donere en viss sum av penger som går til denne barnet,eller bli medlem i en av de veldedighet organisasjon. Som konstant jobbe med å hjelper de syke og eldre fra fattige land der det er lite medisin og mat forsyninger
Hva kan et rik land kan gjøre for å minker fattigdomen ? det er å trekke ut litt av det overskuddet skatt avgiftene ddet land får inn hvert år og donerer det til trengende land, i tillegg at hvis de fattige landene har et gjeld som de har tatt opp med det rike landet kan denne rike landet slette gjelden ettersom de klarer seg uten at fattige landet betaler tilbake gjelden. Det finnes mange plasser i verden der internasjonale bedrifter "utnytter" fordelen til å være en stor del av det økonomiske siden av et fattig land. Som for eksempel : å true med å legger ned fabriklen som utgjøres mere arbeidsledighet hvis ikke de får det de vil. Det er eet problem som må gjøres noe med . Et stort del av fattigdom kan også utgjøres av miljøet, som for eksempel : i nord er mat produksjon på 20% og befolkningen av kloden i nord er på 20 %, men i sør er det 20 % produksjon av mat og 80 % befolkning som trenger maten....
Nord/Sør
"Hva kan Norge, og dere som enkeltpersoner gjøre for å minke ulikhetene/skillet mellom nord og sør"?
Hver enkelt kan lytte til rop om hjelp. Vi kan donere penger, jobbe frivillig(noe lignende som leger uten grenser) og adoptere barn som ikke har noen plass og leve. Dette er noen foretak vi kunne gjort for å gjøre forskjellene mindre og gjort skillet svakere.
Det finnes mange forskjellige organisasjoner som satser på å gi tilbake til natur, bønder og lignende. For eksempel Fair Trade, disse gir en viss prosent av overskuddet til bøndene de kjøper frukt/grønnsaker av. Hvis hver enkeltperson hadde kjøpt flere slike produkter, ville vi gitt mye penger uten at det ville gått ut over økonomien.
Vi som et land kan gi mere penger i bidrag, dette ville gjort mye, med tanke på at vi er et rikt land. Vi kan vise mere oppmerksomhet og stifte flere organisasjoner som fokuserer på å hjelpe de fattige i Sør, i steden for å kun tenke på oss selv i Nord.
Hver enkelt kan lytte til rop om hjelp. Vi kan donere penger, jobbe frivillig(noe lignende som leger uten grenser) og adoptere barn som ikke har noen plass og leve. Dette er noen foretak vi kunne gjort for å gjøre forskjellene mindre og gjort skillet svakere.
Det finnes mange forskjellige organisasjoner som satser på å gi tilbake til natur, bønder og lignende. For eksempel Fair Trade, disse gir en viss prosent av overskuddet til bøndene de kjøper frukt/grønnsaker av. Hvis hver enkeltperson hadde kjøpt flere slike produkter, ville vi gitt mye penger uten at det ville gått ut over økonomien.
Vi som et land kan gi mere penger i bidrag, dette ville gjort mye, med tanke på at vi er et rikt land. Vi kan vise mere oppmerksomhet og stifte flere organisasjoner som fokuserer på å hjelpe de fattige i Sør, i steden for å kun tenke på oss selv i Nord.
Nord/Sør
Hva man kan gjøre som enkeltperson:
Som enkeltperson kan man være med på å støtte organisasjoner som driver med veldedighetsarbeid, som f. eks røde kors og plan eller sos-barnebyer o.l. og/eller bidra med å kjøpe produkter som gir en rettferdig lønn til bøndene, som f. eks. fair trade dette er et litt dyrere produkt, men de ekstra kronene du gir gis til bøndene som dyrker det frem så de får en rettferdig lønn.
Hva Norge kan gjøre som land:
Norge som land kan, et veldig rikt land vel å merke, kan gi lån med lav rente til de fattige landene sånn at de får råd til å balansere landets økonomi bedre og kjøpe inn nyere maskiner og teknologisk utstyr til å utvinne ressursene sine.
Vi kan også delta i hjelpearbeid, som fredsmekling og matsendinger siden mange av de sørlige landene er så fattige at de fattigste i landene ikke har råd til mat.
"Hva kan Norge, og dere som enkeltpersoner gjøre for å minke ulikhetene/skillet mellom nord og sør?"
For å minske skille mellom fattig og rik kan vi gjøre flere ting. Myndighetene kan for eksempel betale inn et lite avdrag i form av skatt hver måned som går til fattige. Jo høyere inntekt, jo høyere vil dette avdraget bli.
Vi kan også hjelpe til med å få redusert gjelden flere fattige land i sør sliter med. Hindre at flernasjonale firmaer "misbruker" land og setter opp fabrikker med nærmest "ulovlig" lav lønn til arbeiderne. Det er også viktig at land som sliter økonomisk får billige tilbud om nyere teknologi som kan fremme produksjon av varer og salg.
Som privatpersoner kan vi starte med å gi inn donasjoner til hjelpeorganisasjoner og starte med et mer bærekraftig forbruk av ressurser. Det er også viktig å hjelpe til med å stoppe globaloppvarming. Vi kan slutte å bruke så mye fossilt brennstoff og mer grønn energi. Husk at de negative bieffektene fra globaloppvarming rammer hovedsakelig verst den sørlige del av ekvator. Man burde sette av mer tid til å utvikle ny metoder for å få folket oppmerksom på hvor stort dette skillet er. Mindre bruk av "kjøp og kast varer" og heller hjelpe til de som lider.
Nord/Sør
Norge som land kan gi lån som ikke må betales tilbake med høy rente. Vi kan også støtte rettferdig handel, som ikke går utover den fattige delen av befolkningen. Organisasjoner eller privatpersoner kan sette i gang demonstrasjoner eller boikotter som gir utfall i at den tredje verden får en bedre hverdag. Ved å kjøpe klær på H&M støtter vi barnearbeid i den tredje verden, vi opprettholder det faktum at barn må arbeide i steden for å få utdanningn ved å kjøpe billige klær, billig elektronikk, og billig skjønnhetsprodukter.
På det Nodenfjeldske Kunstindustrimuseet i Trondheim selger de så kalte "Fair Trade" produkter, der håndlagde kunstgjennstander som er laget av kvinner og barn i den tredje verden, blir solgt til en bra pris og den eneste profitten som blir tatt er det det koster å frakte gjennstandene. Disse gjennstandene blir lagd av metallet som er inn i strømledninger. Det er her problemet kommer inn, side de tjener mer på å lage gjennstander av ledningene de har, så gjør de det i stede for å ha strøm, tilgang på internett, telefon, lys osv. De velger altså et primitivt liv fordi de tjener mer på det enn å beholde strøm.
Så det å hjelpe den tredje verden er vanskeligere som privatperson enn man skulle tro og ønske.
Jeg vil anbefale å gi støtte til organisasjoner som Amnesty, Redd barna, og Leger uten grenser. Dette er seriøse organisasjoner som gir sin støtte ved medisinsk hjelp, politisk hjelp, og mat forsyninger til de som trenger det. Det er ved hjelp av oss som har dårlig samvittighet fordi vi syter over lite penger til klær og andre luksusproblemer som gjør at disse organisasjonene fremdeles hjelper de som virkelig har seriøse problemer.
På det Nodenfjeldske Kunstindustrimuseet i Trondheim selger de så kalte "Fair Trade" produkter, der håndlagde kunstgjennstander som er laget av kvinner og barn i den tredje verden, blir solgt til en bra pris og den eneste profitten som blir tatt er det det koster å frakte gjennstandene. Disse gjennstandene blir lagd av metallet som er inn i strømledninger. Det er her problemet kommer inn, side de tjener mer på å lage gjennstander av ledningene de har, så gjør de det i stede for å ha strøm, tilgang på internett, telefon, lys osv. De velger altså et primitivt liv fordi de tjener mer på det enn å beholde strøm.
Så det å hjelpe den tredje verden er vanskeligere som privatperson enn man skulle tro og ønske.
Jeg vil anbefale å gi støtte til organisasjoner som Amnesty, Redd barna, og Leger uten grenser. Dette er seriøse organisasjoner som gir sin støtte ved medisinsk hjelp, politisk hjelp, og mat forsyninger til de som trenger det. Det er ved hjelp av oss som har dårlig samvittighet fordi vi syter over lite penger til klær og andre luksusproblemer som gjør at disse organisasjonene fremdeles hjelper de som virkelig har seriøse problemer.
Fattig/rik
"Hva kan Norge, og dere som enkeltpersoner gjøre for å minke ulikhetene/skillet mellom nord og sør"?
Privatperson:
Som privatperson kan man blant annet donere penger til en organisasjon man stoler på at vil gi pengene videre til folk som virkelig trenger det.
Man kan demonstrere for å få igjennom forslag til tiltak regjeringen kan gjøre.
Man kan reise til de fattige landene og bidra som frivillig.
Kjøpe varer merket "fair trade", noe som vil si at bøndene får en god og rettferdig pris for varene de selger, og ikke blir utnyttet.
Man kan lære seg å generelt kjøpe mindre klær og ting som man ikke trenger.
Vi kan bli flinkere til å bidra til en miljøvennlig og bærekraftig utvikling, fordi de dårlige konsekvensene av vårt forbruk rammer de fattigste delene av verden først. Dette innebærer blant annet å reise kollektivt, spare strøm, kjøpe brukt osv.
Privatperson:
Som privatperson kan man blant annet donere penger til en organisasjon man stoler på at vil gi pengene videre til folk som virkelig trenger det.
Man kan demonstrere for å få igjennom forslag til tiltak regjeringen kan gjøre.
Man kan reise til de fattige landene og bidra som frivillig.
Kjøpe varer merket "fair trade", noe som vil si at bøndene får en god og rettferdig pris for varene de selger, og ikke blir utnyttet.
Man kan lære seg å generelt kjøpe mindre klær og ting som man ikke trenger.
Vi kan bli flinkere til å bidra til en miljøvennlig og bærekraftig utvikling, fordi de dårlige konsekvensene av vårt forbruk rammer de fattigste delene av verden først. Dette innebærer blant annet å reise kollektivt, spare strøm, kjøpe brukt osv.
Landet Norge:
Gi økonomisk bistand.
Oppfordre innbyggerne til å bidra.
Gi fattigdomsproblemet mer oppmerksomhet
Arrangere giveraksjoner ( tv-aksjonen og lignende).
Være mer kritisk til varene vi importerer, og arbeidsforholdene til arbeiderne.
torsdag 12. mars 2009
Lekse til fredag 20. mars
Temaet for timen fredag 13/3 handler om fattige og rike. Med det skal dere reflektere over/diskutere problemstillingen nedenfor og legge det ut på bloggen.
"Hva kan Norge, og dere som enkeltpersoner gjøre for å minke ulikhetene/skillet mellom nord og sør"?
Hilsen Ida
"Hva kan Norge, og dere som enkeltpersoner gjøre for å minke ulikhetene/skillet mellom nord og sør"?
Hilsen Ida
mandag 2. mars 2009
Vel blåst!
Klasse 1stb er en kreativ gjeng med mange gode forretningsideer. Jeg er sikker på at mange av disse kunne blitt gode små og store bedrifter med riktig plan, presentasjon og budsjett. Budsjettene er generelt optimistiske og ganske mangelfulle, men disse skal vi ta tak seinere når vi skal jobbe mer med budsjett og regskap.
Det er noen som ennå ikke har lagt inn forretningside - det begynner å haste nå.
Jeg vil anbefale alle til å ta en titt på hverandres sine ideer og gjerne kommentere noen av ideene.
E
Det er noen som ennå ikke har lagt inn forretningside - det begynner å haste nå.
Jeg vil anbefale alle til å ta en titt på hverandres sine ideer og gjerne kommentere noen av ideene.
E
mandag 23. februar 2009
Irsb for jakt sikkerhet
”Jeg er grúnder”
Foretningsplan
Planen er å forhindre ulykker på jakt.
Ideen er å produsere en infrarødstrålingsbrikke (Irsb) festet til en vest og et jakt gevær. Når disse to infrarødstrålings brikkene siktes mot hverandre, blir en advarende sirene utløst.
- Eks. er viss man jakter med flere andre i en tett skog, der man ikke ser forskjell på dyret og jegerne på grunn av klærne til jegerne, vil denne infrarødstrålings brikke forhindre at de skyter hverandre. - Grunnen til at vi har lyst å starte produksjonen er fordi alt for mange jakt ulykker og vi ønsker å minske antallet av skadde mennesker og det er mulig og tjene penger på salg.Markedsvurdering:Det er vel mest Jegere som får utnytte av produktet vårt og derfor er det flest jeger som kommer til å kjøpe det.
- Siden dette er en helt ny ide vil det være ingen konkurrenter. Andre firma som produserer jakt utstyr vil kanskje kopiere produktet eller samarbeide for og selge produktet.- Jakt markedet blir større og større for vært år. Det er flere jakt organisasjoner som dannes og det vil si at markedet blir større. Det er utrolig mange jegere i Norge og alle de må kjøpe utstyr og tillatelse til å jakte. Når flere og flere mennesker starter å jakte vil flere mennesker kjøpe utstyr og tillatelse, noe som gjør at markedet utvides.Produktbeskrivelse
Produktet vårt er to små brikker med 2 cm lengde og 4 cm bredde som kan festes til tuppen av geværet og settes i vestene. Infrarødsenderen tar 1 måned å produsere 200 stykk.
Pris
Selve produktet vil selges for 650kr og vi har beregnet at det vil koste oss 300kr å produsere. Prisene er litt dyre og vi vil muligens senke prisene viss produktet går bra. Prisen på varene vil aldri stige, vi er ikke sikker på at varene vil selges på denne prisen men vi skal gjøre et forsøk.
Markedsføring og SalgVi skal reklamere for produktet via jakt blader og et offisielt internett side.Siden vår vil være www.Irsb.com. På denne siden kan du kjøpe Irsb (infrarødstrålingsbrikke). Med hjelp av firma som produserer jakt vester og jakt våpen vil vi få hjelp til og framstille vårt produkt.
Organisasjon og bemanning
- Bedriften lokale ligger i Stockholm og har 5 ansatte. Firmaet skal starte opp med 2 rundt kontorarbeidet og 3 med produksjon av utstyret. Etter som salget går bra vil bemanningen øke til 6 i produksjons prosessen. De ansatte skal lønnes lit etter som hvordan salget går. Blir alt solgt i løpet av en måned vil overskuddet ligge på 70000, minus andre utgifter (som leie av lokalet og forsikring) på ca 20000 blir summen tilslutt 50000. Det blir 10000 på vær ansatt i måneden.
- Bedriften vil starte som en relativt liten bedrift. Videre skal det bli flere ansatte, antall Infrarødsenderen skal øke i produksjons tall og reklame av produktet skal bli rettet mot flere land.
Laget av Adrian og Vegar
Foretningsplan
Planen er å forhindre ulykker på jakt.
Ideen er å produsere en infrarødstrålingsbrikke (Irsb) festet til en vest og et jakt gevær. Når disse to infrarødstrålings brikkene siktes mot hverandre, blir en advarende sirene utløst.
- Eks. er viss man jakter med flere andre i en tett skog, der man ikke ser forskjell på dyret og jegerne på grunn av klærne til jegerne, vil denne infrarødstrålings brikke forhindre at de skyter hverandre. - Grunnen til at vi har lyst å starte produksjonen er fordi alt for mange jakt ulykker og vi ønsker å minske antallet av skadde mennesker og det er mulig og tjene penger på salg.Markedsvurdering:Det er vel mest Jegere som får utnytte av produktet vårt og derfor er det flest jeger som kommer til å kjøpe det.
- Siden dette er en helt ny ide vil det være ingen konkurrenter. Andre firma som produserer jakt utstyr vil kanskje kopiere produktet eller samarbeide for og selge produktet.- Jakt markedet blir større og større for vært år. Det er flere jakt organisasjoner som dannes og det vil si at markedet blir større. Det er utrolig mange jegere i Norge og alle de må kjøpe utstyr og tillatelse til å jakte. Når flere og flere mennesker starter å jakte vil flere mennesker kjøpe utstyr og tillatelse, noe som gjør at markedet utvides.Produktbeskrivelse
Produktet vårt er to små brikker med 2 cm lengde og 4 cm bredde som kan festes til tuppen av geværet og settes i vestene. Infrarødsenderen tar 1 måned å produsere 200 stykk.
Pris
Selve produktet vil selges for 650kr og vi har beregnet at det vil koste oss 300kr å produsere. Prisene er litt dyre og vi vil muligens senke prisene viss produktet går bra. Prisen på varene vil aldri stige, vi er ikke sikker på at varene vil selges på denne prisen men vi skal gjøre et forsøk.
Markedsføring og SalgVi skal reklamere for produktet via jakt blader og et offisielt internett side.Siden vår vil være www.Irsb.com. På denne siden kan du kjøpe Irsb (infrarødstrålingsbrikke). Med hjelp av firma som produserer jakt vester og jakt våpen vil vi få hjelp til og framstille vårt produkt.
Organisasjon og bemanning
- Bedriften lokale ligger i Stockholm og har 5 ansatte. Firmaet skal starte opp med 2 rundt kontorarbeidet og 3 med produksjon av utstyret. Etter som salget går bra vil bemanningen øke til 6 i produksjons prosessen. De ansatte skal lønnes lit etter som hvordan salget går. Blir alt solgt i løpet av en måned vil overskuddet ligge på 70000, minus andre utgifter (som leie av lokalet og forsikring) på ca 20000 blir summen tilslutt 50000. Det blir 10000 på vær ansatt i måneden.
- Bedriften vil starte som en relativt liten bedrift. Videre skal det bli flere ansatte, antall Infrarødsenderen skal øke i produksjons tall og reklame av produktet skal bli rettet mot flere land.
Laget av Adrian og Vegar
Laget av Halvor, Gjertrud og Niña
Forretningsplan (1)
Systematisk beskrivelse:Et varmt og fancy skjerf med sprudlende farger egnet for små barn.De små kulene på hver ende av skjerfet blinker i forskjellige farger når de blir ristet, som i de populære blinkeskoene.Skjerfene kommer i forskjellige lengder, fire forskjellige fargekombinasjoner og man har både sommer, høst, vinter og vår modeller.
Produkt som vi tilbyr:Et varmende blinkeskjerf egnet for små barn +3.
Hvorfor er nettop denne bedriften egnet til å starte opp:Vi i N.H.G er tre seriøse og arbeidsvillige ungdommer med en plan om å markedsføre et produkt med enorme muligheter. Vi arbeider hardt og effektivt, og med riktig markedsføring vil dette bli populært blant aldersgruppene 3-18 år.
Hva skiller den fra andre liknende bedrifter:Vi har en original ide med som vi tror vil appelere for unge kjøpere. Produktet har både en stor nytteverdi og en grei fun-effect.
Markedsvurdering (2)
Hvem er kundene eller kjøperne av produktet:Kjøperne av produktet er hovedsakelig foreldrene til barn, samt en del barn som sparer.
Hvilket behov skal du dekke:Skjerfet er både stilig og varmt, så det er moteriktig og varmer kalde halser.
Hvilke konkurrenter fins:N.H.G har få konkurrenter, ettersom vi er de eneste innenfor markedet med dette produktet.Hvor stort er markedet:Markedet er stort, ettersom alle barn og ungdommer er potensielle kunder. Vi tilpasser selvfølgelig skjerfene til ulike årstider.
Produktbeskrivelse (3)
Vi produserer et blinkende skjerf for barn mellom aldersgruppen 3-18 år.De ulike skjerfene tar opptil en halv time for å bli framstilt hos våre underleverandører.
Pris (4)
Produktet vil koste rundt 100kr, men det vil variere fra sted til sted. Prisen vi fastsetter har blitt bestemt ut i fra hvor mye produktet koster å produsere.Siden N.H.G ikke har mange konkurrenter, er det ikke nødvendig å bekymre seg for mye over deres konkurrerende priser.
Markedsføring og salg (5)
Vi i N.H.G vil markedsføre produktet ved å bruke midler som postreklame, demonstrasjon i butikker og reklamasjon på både radio og tv.
Organisasjon og bemanning (6)
Vi bruker en underleverandør for å produsere vårt produkt, dermed har vi ingen ansatte å bekymre oss over og gi lønn. Vår organisasjonsplan går ut i å få en annen bedrift til å produsere vårt produkt.De får en andel av pengene som er tjent inn av vårt produkt.
Forsikring (7)
Bedriften må ha forsikringer som inngår i kontorlokale, utstyr, datamaskiner og lagerbeholdning for produktet. Ved hensyn av Kapittel 13. I lovverket, som omhandler Kontor og boliger, har vi skaffet forsikringer som strekker ut og omhandler vår lagerbeholdning og kontorlokale.
Lokaler, utstyr og lokalisering (8)
Vi leier inn lagringsplass for blinkeskjerfene, og kjøper inn kjetting og leier inn en vakt for å beskytte produktet.Bedriften bruker en underleverandør for å produsere skjerfende inntil videre.Kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet er dekket ved forsikringer og testing, som har gjort at vi har kommet til at skjerfene ikke er helsefarlig for miljøet og brukerne.
Formaliteter (9)
Bedriften N.H.G ble registrert i Foretaksregisteret den 23. Feb. 2009 i Brønnøysund. Vi er et ansvarlig selskap (N.H.G) Vi selger skjerf og holder til i Oslo.
Økonomiplan (10)
Consound HD
1)
Vi vil produsere en hjelm, med ultimat og maksimal beskyttelse for kjøreren, samtidig som han/hun kan få en helt spesiell opplevelse, med å høre på musikk av veldig stor kvalitet. Ideen eksisterer fra før av, men det som skiller vårt produkt fra andre, er at denne hjelmen har maksimal beskyttelse og mye bedre lyd og er mye mer behagelig.
Det egner seg å starte opp nå, fordi antallet av kjørere, bare øker og øker + at det er vintersesong. Dette produktet kommer til å bli et topp-produkt. Snowboard, ski og musikk er en stor del av livet for mange i denne verden. Nå kan du få det sammen!
Vi åpner for muligheten til å utvikle produktet enda mer, og utvikle merket slik at merket ikke bare er å finne på hjelmer, men også på klær og utstyr.
2)
Musikk er en stor del av snowboard kulturen, vi vil bringe musikken til snowboardere mens de nyter snøen i ansiktet. Norge er et land preget av både snø og kulde, vi sikter for å tilfredsstille behovet til idrettsutøvere.
Hensikten til produktet vil være å gi et bra lydanlegg for snowboardere i nedoverbakken uten å redusere trygghet for brukerens helse eller ødeleggelse av produkt.
Det finnes andre konkurrenter med dette konseptet men vi mener at vår prototyp viser at vårt produkt er både mer beskyttende, komfortabel og har bedre lydkvalitet en konkurrenten.
En slik konkurrent er 2009 Burton RED Hi-fi Sub White.
Markedet for et slikt produkt er veldig stort, både for ungdommer og for eldre individer med snowboard interesser. Fordi vårt produkt er bedre en motstanderens i både Komfort, beskyttelse og lydkvalitet så burde ikke litt høyere pris være et problem.
Snowboard kulturen er en veldig ekspansiv hobby, det kommer til å fortsette sin raske vekst, både i Norge og i utlandet. Vi forventer å selge i overkant av 100 000 av disse enhetene i Skandinavia alene.
3)
Consound HD
Cyrotech har bestemt seg for å produsere en høyteknologisk snowboardhjelm laget av karbonfiber og polykarbonat plast med innebygget K 450 headset som er toppmodellen i K4-serien til AKG for optimal lydopplevelse. Ved hjelp av nyeste materialtekonlogi har vi oppnådd optimal beskyttelse på minst mulig vekt. Indreformet for perfekt passform, og et nytt justeringssystem som enkelt kan reguleres. Dette gir den perfekte form for akkurat ditt hode. Hjelmen inneholder hele 8 ventilasjonshull som er tettet fra innsiden ved hjelp av nye membraner laget ved hjelp av nanoteknologi som automatisk regulerer temperatur og fuktighet for ditt hodemiljø. Det nye Air Flow Systemet gir den perfekte komfort hele vinteren.
Nalikanali konstruksjonen basert på jagerflyteknologi sørger for best mulig sikkerhet, lav vekt, super komfort og redusert støy.
4)
For lave produksjonskostnader, men samtidig beholde høyest mulig kvalitet har vi kjøpt en fabrikk i Kina som bare ansetter høykvalifiserte arbeidere. Gjennom hele produksjonen vil kostnaden per hjelm ligge på 1500kr uten transport. Råvarene koster åtte hundre kroner og hodetelefonene fra partneren AKG koster sju hundre kroner. Vi produserer tusen hjelmer i uken på hundre ansatte. Fabrikken kostet 25 millioner med forsikring og profesjonelt utstyrt med automatiserte samlingsbånd. Kostnadene for å opprettholde fabrikken, maskineriet, ansatte og forsikring ligger på hundre og tjue tusen i måneden. Gjennomsittelige transportkostnader til Skandinavia fra Kina ved hjelp av båt er på 1000kroner per hundrede hjelm. Vi vil da selge hjelmen videre til butikker og kjeder for 3200kr.
På www.ssb.no står det at det er 26 % av Norges befolkning som holder på med slalom og snowboard. Dette vil si at markede for en Snowboard hjelm er rundt 1 000 000 enkelt personer. Hvis disse personene allerede har en snowboard hjelm de er komfortabel med men ikke har innebygd headset så blir vårt produkt det definitive valg.
5)
Vi betaler MTV 750 000 kr i måneden for å reklamere vårt produkt i reklamepausene.
Vi betaler også idrettsutøvere 250 000kr i måneden til å bruke våre produkter og vårt merke mens de er på store arrangement.
6)
Vi har 106 ansatte i denne bedriften, der 100 jobber på fabrikken vår i Kina. Vi har 3 ledere og 3 sekretærer. En av lederne er mange-milliardær og spytter inn en del penger for å gi ut lønn, diverse kostnader osv. Ansatte på fabrikken driver på med selve produksjonen og blir lønnet i form av penger. Lønnsnivået er forskjellig, der noen er har høyere utdanning enn andre, og lønnen blir dermed utbetalt etter hvilken utdanning den enkelte har. Lederne leder bedriften, der to er bosatt i Kina, mens en er bosatt i Norge. De tar seg av marked, produkt, økonomi og alt annet som måtte dukke opp. Sekretærene jobber med hver sin leder, der de gjør en sekretærs jobb. De er også med på alle møter, kort sagt, de er med lederen sin overalt.
7)
Denne bedriften har ansatte og dermed krever lovverket at bedriften har yrkesskadeforsikring. De som er selvstendig næringsdrivende, betaler en høy trygdesats (10,7 %), og de første 16 dagene har de ikke rett på sykepenger. F.o.m. 17. Dag utbetales det sykepenger. Sykepengegrunnlaget er på 65 % av personinntekten opp til 6 G. Inntekten du får av personlig arbeid og pensjon er personinntekt. Dette er grunnlaget for å regne ut toppskatt og trygdeavgift.
8)
En leder er bosatt og har kontor i Norge. De to andre lederne er bosatt og har kontor i Kina. Som sagt ovenfor, sekretærene arbeider med hver sin leder. Fabrikken er lokalisert i Kina. Vi vil transportere produktet til Skandinavia, fordi produktet kun vil bli solgt i Skandinavia. Alt utstyr som trengs for å lage produktet blir transportert til fabrikken i Kina. AKG transporterer selv hodetelefonene til fabrikken vår.
9)
Bedriften må registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund, fordi vi har over 5 ansatte. Vi er et ansvarlig selskap (ANS), med 3 ledere som har all ansvar for den gjelden som måtte være.
10)
NB! Trykk på bildet for full skjerm.
Av Øivind, Håvard og Vigleik
Abonner på:
Innlegg (Atom)