Irans styreform

Styreformen i Iran er en blanding av prestestyre og demokrati. Landets øverste sjef er den åndelige lederen. Han har mer makt enn presidenten og parlamentet, og han styrer landets radio, tv, rettsapparat, millitære styrke og politi. Prester og den åndelige lederen velges ikke av folket. Presidenten og parlamentet blir valgt av folket for fire år av gangen.

Iran er et land med elendige sivile og politiske rettigheter. Landet har en svært begrenset ytringsfrihet, og det er vanskelig for vanlige folk å organisere seg. Landet har blitt beskyldt av USA for å drive med utvikling av atomvåpen, og de bygger nå et kjernekraftverk i samarbeid med Russland. Noe annet de også får stor kritikk for er deres brutale straffemetoder, som for eksempel steining til døde.

Sharia er Irans grunnlov som ble vedtatt i 1979. Det er den største og viktigste loven i landet, og den er det såkalte vokterrådet. De som har ansvaret for å ivareta denne loven er seks menn valgt av den åndelige lederen, og seks menn valgt av parlamentet.

Gruppe: Maria, Vegar og Ali

Kilder:
www.wikipedia.org
www.globalis.no
www.horisont.org

Burundis styreform

Republikken Burundi

Burundi er en republikk. Republikk er en statlig styreform hvor overhodet er valgt for en bestemt funksjonstid. Statsoverhodet, kalt president, blir vanligvis valgt demokratisk for en periode på noen få år.

Når Burundi i 2005 fikk ny grunnlov ble loven fra 1962, som favoriserte tutsiene byttet ut. Med den nye loven var det bestemt at presidenten og de to visepresidentene skulle ha en ulik etnisk opprinnelse. I tillegg var det bestemt at ministerrådet og parlamentet skulle bestå av 40 prosent tutsier og 60 prosent hutuer, og i Parlamentet skulle tre seter forbeholdes representanter fra landets twa-befolkning. Twa-befolkningen utgjør én prosent av Burundis befolkning. Den nye loven fastslo også at ingen etnisk gruppe skulle utgjøre mer enn 50 prosent i hæren.

Burundi har alltid blitt styrt av tutsiene, og mens hutuene har vært underklassen, på tross av at Hutu er i klart flertall. Det er fremdeles stor forskjell mellom disse to etniske gruppene, og tutsier dominerer fortsatt i utdanningssystemet og det militære. Den nåværende Presidenten Pierre Nkurunziza, som er hutu har dog flere tutsier med i regjeringen sin, blant annet visepresidenten.

Det har vært en borgerkriglignende tilstand i Burundi siden 1993. Bortimot 200 000 mennesker er døde som en følge av denne krigen, men har fått liten oppmerksomhet i vestlige medier. I 2003 ble en fredsavtale underskrevet, men enkelte grupper er fortsatt i væpnet konflikt.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Burundi
http://no.wikipedia.org/wiki/Republikk
http://www.afrika.no/Detailed/4679.html
http://www.globalis.no/Land/Burundi

Gruppe: Thomas, Vigleik, Jourdain og Thea Sofie

Russlands styreform

Russiske republikken

Russlands styreform er republikk. De har en sterk presidentmakt. Presidenten velges hver fjerde år og velges av folket. Presidenten kan stille til valg to perioder på rad.
Presidenten utnevner : statsministeren,regjeringen,visestatsministre, ministre etter statsministerens instilling og øverste ledelse i de væpnede styrker.

Etter Sovjetunion slo opp i 1991 ble Boris Jeltsin den første presidenten i Russland. Han ble gjenvalgt i 1996. I 2000 ble Vladimir Putin valgt som president i valgets første runde og han har vært president helt til nåværendes president Dmitrij Medvedev tok over i år. Akkurat nå er Putin statsminister.


Violeta,Halvor,Martin

Hellas - Republikk

Den Greske Parlamentariske Republikk

Hellas er en parlamentarisk republikk. Lederen i staten er presidenten, som velges av parlamentet for en fem års sikt i framtiden. Den nåværende Grunnloven ble utarbeidet og vedtatt i 1975 etter fallet av det militære "Junta" i 1967-1974. Det har blitt om gjort to ganger siden, i 1986 og i 2001. Grunnloven, som består av 120 artikler. Ifølge Grunnloven, utøves makt av president og regjeringen. Den konstitusjonelle endringen av presidentens plikter i 1986 er noe som ikke skjer veldig ofte, og det gjorde stor forskjell på systemet.

Når en President sin tid som leder av landet så stemmer Parlamentet for å velge ny president. Presidenten har makt til å erklære krig, for å gi tilgivelse og å inngå avtaler med fred, allianse, og deltakelse i internasjonale organisasjoner. På visse tilfeller må et enkelt flertall i regjeringen være med får å utøve visse nødsituasjoner som da må diskuteres ved statsråd. Endringer i konstitusjonen fra 1986 er begrenset fra presidentens politiske krefter. Som et resultat av at presidenten kan ikke oppløse parlamentet, avskjedige regjeringen, suspendere visse artikler av konstitusjonen eller erklærer en tilstand av beleiring uten underskrift av statsministeren eller statsrådet. Slik startes en folkeavstemning, han må få godkjennelse fra parlamentet.

Statsministeren er valgt av folket og han eller hun er vanligvis leder for partiets styre, et absolutt flertall av parlamentet medlemmer. Ifølge Grunnloven, skal statsministeren ivareta helheen av staten. Statsministeren er den mektigste personen i det greske politiske systemet.

Gruppe:Håvard,Alexandra og Helene

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Greece
http://en.wikipedia.org/wiki/Politics_of_Greece

Afghanistans styreform

Vårt "andre" land er Afghanistan, da Vafi kommer derfra.

Styreformen i Afghanistan er islamsk republikk, dvs. at det er en statlig styreform hvor en bestemt person, president, blir valgt for en funksjonstid. President idag er Hamid Karzai. Han ble tatt i ed 7. desember 2004 etter at han vant presidentvalget. Han ble håndplukket av George W. Bush-administrasjonen til å lede et styre, interimstyre, etter at Taliban falt. Regjeringen består i dag av mange medlemmer, blant annet fra Nordalliansen og forskjellige medlemmer fra regionale og etniske grupper fra overgangsregjeringen. Denne overgangsregjeringen ble dannet av Loya jirga, som er et stort møte der flere grupper samles. Dette møtet er holdt av pashto-gruppene og nå i senere tid også andre etniske grupper.

Mohammed Zahir Shah er Afghanistans siste konge, da han regjerte fra 1933 til 1973. I 2007 døde han og er som sagt, husket som Afghanistans siste konge. Da Taliban falt og Hamid Karzai ble innsatt, returnerte Zahir Shah til hjemlandet etter å ha vært i utlandet i en lang periode. Han hadde håp om å bli gjeninnsatt som konge, men slik gikk det ikke. Etter dette deltok han bare på seremonier.


Kilder:
http://www.globalis.no/Land/Afghanistan
http://no.wikipedia.org/wiki/Afghanistan#Politikk_og_ISAF-perioden

Gruppe: Øivind, Adrian og Vafi

Samiske veivisere

På fredag 14 November fikk vi besøk av tre samer. Det var veldig interessant å høre på dem, de hadde veldig mye si som jeg ikke kunne fra før.

Jeg ble veldig overrasket over hvor mange ulike dialekter det var i same språket. Forskjellen mellom dialektene var like stor som norsk og islandsk språk. Og selv om samisk ligner på finsk så er forskjellen det samme som mellom norsk og tysk.

Når man tenker på samer så forbinder man vanligvis reinsdyr, lavo, koft osv. Alt det tradisjonelle ved å være same, men egentlig så er samer helt vanlige mennesker som bare tilhører til en kultur. De bor i vanlige hus og har vanlige jobb. Jeg ble ganske overrasket da de fortalte hvilken kjendiser som var samer, bla. Renee Zellwegger og Morten Gamst Pedersen.

Filippinsk Kultur

FILIPPINSK KULTUR

Mat

Hovednæringen i filippinene er ris , så de som er veldig fattig er ris mer enn nok for dem.

Nasjonalretten er Lechon , det er en hel spyddstekt grisunge som er ofte servert i spesielle annledninger så som bursdager , brylupp osv..

Spiser veldig mye fisk , svinekjøtt og kyllling.

Skole

Alle skoler i filippinene bruker uniformer. Skolen koster penger så det er mange som ikke går på skolen på grunn av at foreldrene har ikke rådet.

Skoledagen begynner klokken 07.00 med en flaggseremoni , og denne varer til 07.30.

Flaggseremonien inneholder heising av flagg, synging av nasjonalsang og fysak.

Skoletimen starter 07.30 og har ikke noe markerte pauser. Lunch er fra klokken 12.00 til 13.00 , da drar de fleste elevene hjem for å spise. Drar tilbake til skolen 13.00 for en ny skoletime. Skoledagen slutter 17.00.

Barneskolen starter når man er 6 år til 12 år gammel. Skolene er veldig strengt, noen lærere slår også.

Ungdomskole er fra 7-10 klasse som de kaller 1-4 year high school.

Religion

Det er over 90% er kristne (83 % romersk-katolsk og 9% protestanter).

De kristne drar på kirke , er veldig sterkere knyttet til sin religion og de tror på gud.

5% er muslimer og 3% er buddhismer.

Klær

De bruker vanlige sommer klær som oss. I de fleste familier er det ikke akseptert at jentene

Kler seg i utringene topper og bikini overdeler.

Gutter går stortsett i shortser med eller uten t-skjorte.

Nasjonaldrakten til gutter/men er barong mens til jenter/kvinner baro og saya .

SPORT

Nasjonalsporten er basketball. volleyball og badminton er også populære sporter, spilles gjerne på gatene.

Taekwondo er de mest populære kampsportene og på skolene har de sine egne grupper.

Fiesta

Byene/tettsteder har sine egne helgen som de feirer en gang i året med fiesta.

Noe som kortet betyr fest. slektninger og venner kommer på besøk under fiestaen for å delta på festen og de ulike arrangemanger som f.eks missekonkurranser, gateløp, parader, dansing og masse mat.

Ved alle sammenkomster er mat alltid sentral.

Skikk og Bruk

Et tegn på å vise respekt er når man kommer inn i et hjem så viser viser de besøkende sin respekt ved å føre hånden til de eldste opp til pannen med ordene "God bless you".

En annen måte respekt viser blandt søsken er at store bror tiltales med "kuya" etterfullt av navnet.

Til storesøster uttales "ate" foran navnet.

Sammenligning

Filippinene er mindre i plateinnhold enn Norge, men har 88 millioner innbyggere, mens Norge har bare ca. 4,7 millioner innbyggere.

I norge har vi 4 årstider, men i filippinene er det bare to. det er varm/tørr tid og regntid.

Varm og tørr tid er i mars-mai med temperaturer fra 24-32 grader.

regntiden er i juni-oktober med temperaturen fra 22-28 grader.

Det er mye mere gatevold i filippinene enn her i norge.

En filippinsk middag består gjerne av flere retter, mens en vanlig norsk middag er det som oftest en hovedrett.

Vi norske spiser brød/tørrmat til frokost, lunch og til kveldsmat. I filippinene inneholder alle måltid ris, og varm mat.

Måten vi norske feirer nasjonaldagen 17. mai er veldig lik måten filippinene feirer sin dag på.

Gruppe: Niña , Snorre , Kristine og Marita : )

http://www.davidreiser.no/cms.cfm?nPageNo=5404#kli

og leksikon

Da jeg ankom etter langfri på skolen fredag den 14 fikk jeg et sjokk da jeg så at klassen min ikke var der den skulle. Martin ringte meg å sa at jeg måtte komme opp på rom 304. For der var det noe meget intresangt som lurte. Jeg strevde meg opp trappene til dette "rommet". Plutslig så jeg en meget rar person, en same! Jeg ble sjokkert da jeg fikk høre at denne samen å 2 andre skulle holde en presantasjon for oss.

Utrolig nok var denne prensantasjonen meget interresant. Samene lærte oss mye rart om Samene som jeg faktisk ikke viste, jeg som trodde jeg visste det som var å vite om denne kulturen. Samene fortalte bl.a at ikke alle Samene hadde reindrift, noe som kom som et sjokk for de fleste i klassen. Det rareste med dem var at de ikke brukte samedrakt, dette ble så utspurt av Niña "Hvorfor har derre ikke på de vanlige klærne deres!?" Samene brøt ut i latter og fortalte at i gamle dager var det kanskje vanlig å gå i slike klær, som de kalte for "kofter". Disse klærne var visstnok bare i bruk i spesielle annledninger nå til dags. Samene fortsatte prensantasjonen med å forklare hvor dumme elevene fra Oslo var, og at de hadde flere forskjellige dialekter. Opprinnelig var det bare en samisk dialekt men ettersom samene ble spredt slik utover landene; Norge, Sverige, Finnland og Russland ble det utviklet 9 forskjellige dialekter, nå var det bare tre dialekter som gjensto, de tre hoveddialektene, Nordsamisk, Lulu, og Sørsamisk. Disse dialektene var visstnok ganske så forskjellige, det var som Norsk i forhold til Islandsk. Da kom det et spørsmål fra Victor, "Men er ikke samisk ganske likt finsk?" Njaa, ganske likt, det er som Norsk iforhold til tysk, joiken ble også utspurt å en av samene avsluttet presantasjonen med en Joik.

Samiske Veiveser

Fredag 14 fikk vi besøk av tre samer , som fortalte om deres kultur og dialekten.

Besøket av de tre samiske veivesere var ganske interessant.
Jeg trodde ikke at samene hadde så mange forskjellige dialekter og at de er spredd over
i hele Norge, Sverige, Finnland og Russland.
Jeg lærte også forskjellen mellom nord og sør samer osv, om hvordan de snakker dialekten sin.
Vi fikk også vite noen artister som er samer, og at samene ikke bruker koftene sine hverdag, men bare spesielle anledninger.

Det var en lærerikt time : D

Samiske Veu

Samiske veivisere

Den 14. November fikk vi besøk av tre samiske veivisere, de fortalte oss masse interessant.
Jeg lærte relativt mye nytt fra besøket. Jeg trodde jeg viste mye om samer fra før av, men det er fortsatt mye spennende å lære. Jeg ble foreksempel veldig overasket over at ikke alle samer hadde reindrift, jeg antok at det var noe som var elementert viktig får å være ¨Samisk¨. At joiking heller ikke var noe alle samer gjorde fikk meg til å tenke mer løst å fritt på samer. De fortalte oss masse om alle de forskjellige dialektene og klærne de forskjellige same kulturene som lule-samisk og nord-samisk.

De lot oss spørre hva som helst uansett hvor dumme spørsmålene var, noe som lagde en koselig stemning i auditoriet og fikk oss til å spørre mer. Det var også bra at de introduserte seg selv bra og lagde interesse rundt seg selv. En av dem, Johan eller på samisk Ul-Juhan drev med amerikansk fotball, Og hun ene var veldig flink til å joike og snakket om at det var veldig sentralt i hennes liv. Sameland er stedet alle de forskjeliige samekulturene er lokalisert, dermed kalt Sameland. Sameland kan deles inn i 9 individuelle dialekter sprett rundt i same land. De to største samegruppene, nordsamisk og sørsamisk, kan sammenlignes med forskjellen mellom Norsk og Tysk.

Den ene damen som var dær het Risin, hun bodde litt utenfor Trondheim med familien som hadde reindrift. Hun fortalte oss at Trondheim var innenfor Sameland, noe jeg fant veldig interessant. Det var spessielt gøy da de snakket om alle de kjente personer som er samer. Jeg ble særlig overrasket da de nevnte Lars Monsen, hovedsaklig fordi han er mitt idol, men også Morten Gamst Pedersen og Renée Zellweger.

Det var en veldig artig og lærerik time på auditoriet, fornøyelsen av å få oppleve og få vite hvordan samene egentlig har det i Norge setter jeg stor pris på. Jeg syns det er dumt at media har fått samer til å virke så utdaterte eller ¨Primitiv¨. Denne sameleksjonen har definitivt endret mitt eget personlige syn på samer!

Håvard Vesterheim 1stb

Samiske veivisere

14. November fikk vi besøk av tre samiske veivisere. De ville lære oss om kulturen og språket.

Det samiske språket har mange dialekter, me mange holder på å dø ut. Nord- og sør-samisk er de dialektene som blir snakket av flest samer. De sa det var ca like stor forskjell mellom samisk og norsk som mellom norsk og tysk. De sammenlignet også nord- og sør-samisk som finsk og norsk.

Samisk kultur er lik vår kultur bare med andre tradisjoner. De feirer nasjonaldagen til Sameland, men det foregår som oftest på kveldstid og er ikke så veldig "festlig". De har samekofte hvilket er deres festdrakt, her i Trondheim har vi trønderbunad, trønderrosen og etc.

I filmer og andre medier fremstår samer som et litt primitivt folk, de bor faktisk ikke i lavvo året rundt, dette bare når de skal på fjellet for å holde øye med reinsdyrflokken. Reinsdyr er også noe som er veldig misforstått av folk som ikke er samer eller har fordypet seg i samisk kultur. Mange tror alle samer holder rein, men slik er det ikke. Mange tror også at samer er barbareriske villmenn, men de er like siviliserte som folk fra Oslo, Trondheim eller lignende. Samer går skole og utdanner seg de også, selv om statistikker viser at mindre samer fullfører videregående så fullfører flere samer grunnskole.

-Helene Romundstad

De samiske veiviserne

Vi hadde besøk av tre samiske veivisere.
Under disse to timene lærte jeg kjempemasse om den samiske kulturen og deres språk.

Jeg hadde aldri trodd at dialektene kunne være så forskjellige fra hverandre, og at det var så mange. Hvis jeg skulle ha lært meg samisk, ville det uten tvil bli Nord-samisk.
Jeg fikk også vite at samer ikke bodde i lavo året rundt, men brukte det som turtelt.

Det var en artig fornøyelse å få oppleve og få vite hvordan samene egentlig hadde det. Jeg tror media har gjort folket sitt syn på samer ganske så primitivt, men denne veiviserleksjonen har radikalt endret mitt eget personlige syn på samer.

Du må også aldri spørre samer om de har reinsdyr. Det regnes som veldig frekt.
Vi fikk også vite at mange av de samiske dialektene holdte på å dø ut, og at det var nord og- sør-samisk som var dominerende. Allerede har en av dialektene død ut. Nord-samisk lignet veldig mye på finsk, og har like stor forskjell på språket som norsk og tysk.

Skrevet av Vigleik

På fredag fikk vi besøk av 3 samer.
de fortalte oss om sitt språk, sin kultur og livsstil.

det jeg husker best er at vi lærte om de forskjellige koftene deres, de forskjellige samiske dialektene og litt om kjendis samer.
vi fikk også vite at samer lever som folk flest, i motsetning til hva mange tror.

jeg synes besøket var interessant og lærerikt.

Samiske veivisere

Fredag 14/11 hadde vi besøk av tre samer, som reiser rundt og lærer elever/studenter om samer og deres livsstil. Dette "programmet" ble kalt Samiske Veivisere.

Vi lærte hva de brukte å gjøre, de reiste rundt i hele landet og møtte elever. Vi lærte om hva disse folkedraktene er, også kjent som kofte, hvordan de sys, når de bruker dem etc, hvilke anledninger. Vi lærte også dette med nasjonaldag, hvordan samene er spredd i Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi lærte at dette med språket, Lulesamisk, Nordsamisk og Sørsamisk blant annet, så er forskjellen det samme som norsk og tysk. Og at de som bor i forskjellige områder prater forskjellig, det er vel ca 10 områder med forskjellige språk/dialekter.

Vi fikk også vite noen kjendiser som var same, som vi overhodet ikke visste var same. Blant annet Lene Marlin, Morten Gamst Pedersen og Renee Zellweger (ikke 100 %). Dette var nytt for oss alle.

Også dette med at samer ALLTID bruker disse draktene, kofte, er feil. De går i hverdagslige klær og som sagt, bruker bare koftene til spesielle anledninger.

Øivind 1STB

Besøk av samer 14. november

Det de tre samiske veiviserne fortalte var ganske interessant, selv om jeg visste mye om samer fra før av. Noe jeg ikke visste fra før av er at samer prater helt forskjellige dialekter etter hvor de kommer fra. Forskjellen mellom de samiske dialektene er store, omtrent som norsk og islandsk. De to største samegruppene, nordsamisk og sørsamisk, kan sammenlignes med forskjellen mellom norsk og nederlandsk. Sameland kan deles inn i 9 grupper/dialekter, og de snakker ganske ulikt.

Mange samiske dialekter er i ferd med å dø ut, og noen har allerede dødd ut. Det er nesten ingen som snakker sørsamisk lengre. Det er kun nordsamisk som ser ut til å leve videre lenge. Hele 90% av alle samer prater nordsamisk. I programmer som Oddasat og i Sámi Radio prates det nordsamisk.

Det var hyggelig å få besøk av samiske ungdommer, og få høre hvordan samer har det. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å være same.

Maria, 1STB

Samiske veivisere

Det som overrasket oss mest med det samiske veiviser besøket var:
Halvor:

Vel, for å være helt ærlig så lærte og husker jeg ikke my annet enn at Samer ikke drikker nyslaktet reinsdyrblod, men, istedenfor, lager koslige blodpannekaker av det.
Jeg visste det meste, som foreksempel at de ikke bor i telt med to etasjer, men bor i vanlige hus og gjør som den hverdagslige norske person.

En av dem, Ul-Juhan/Johan drev med amerikansk fotball, Ristin (Noe annet) Joiket ganske pent, og fikk meg til å slappe av å finne min egen, inspirerende gibberish Joik. (Kan ikke språket, måtte improvisere)

Jeg kunne alt om samiske dialekter, hvor de lever, hvor de innvandret fra, hvordan livet deres har vært i gamle tider og slikt.

Alt i alt var det en fin opplevelse. =)

Kristine:

Det som overrasket meg mest, var at det var såpass mange varianter av det samiske språket. Jeg trodde at det bare var samisk, og at det var ett språk, men det var mange varianter og dialekter. Også var det massevis av forskjellige samedrakter og smykker. Det var ganske interessant når Ristin( ellernoesånt) joiket. Det var fascinerende. Ellers syntes jeg at det var et interessant besøk, selv om jeg visste det meste fra før.

Thea Sofie:
det som overrasket meg mest var at det fantes så mange typer samer og samisk, og at de samiske dialektene var så forskjellige! Jeg ble også overrasket over at reindrift utgjorde en så liten del av det samiske næringslivet, altså jeg visste at ikke alle samer har reinsdyr, men jeg ble overrasket over at så få hadde.
Jeg tror jeg visste det meste ellers,men det var veldig interessant

Besøk av samer

Jeg lærte ganske mye nytt i forbindelse med besøket vi hadde av de tre samene. Det jeg kanskje ble mest overrasket over var at samene har så mange forskjellige språk/dialekter, og at de er så forskjellige. Jeg trodde det bare fantes nord- og sør-samisk. Jeg visste heller ikke det som ble fortalt om joiking, bl.a. at det ikke synges ekte ord, men at det ikke går ann å bruke joiking på samme måte som nynning. Det at reindrift ikke er den største næringen for samene kom også som litt uventet.

Jeg synes det var spennende å se draktene de forskjellige delene av sameland hadde, og hvor forskjellige de var. Vi fikk og vite at Trondheim ligger innenfor det som kalles sameland, og den ene samen som var her bodde like utenfor Trondheim. Det var også litt gøy da de ramset opp kjente personer som er samer. Jeg ble særlig overrasket da de nevnte Lars Monsen, men også Morten Gamst Pedersen og Renée Zellweger.

Samene har ikke noen egen tv-kanal, men de har en egen avis. Jeg trodde kanskje det var hvertfall en kanal på tven. De har derimot noen programmer som går på nrk på nord-samisk, akkurat som at de fleste samiske barnebøker er skrevet på nord-samisk. Alt i alt var det veldig spennende å få vite mer om samenes kultur, og jeg nøt framføringen deres.

Samekulturen

Jeg kunne godt tenke meg å vært same istedefor norsk. Jeg søkte faktisk om å få samisk som 2. språk på videregående.

Forskjellen på Nord-samisk og Sør-samisk var som forskjellen på norsk og nederlandsk. De har noen ord som ligner og betyr noe av det sammen. Som [Titja] på Nord-samisk (ikke sikker på hvordan det skrives) og [Titji] på Sør-samisk som betyr Mamma og Pupp, det har ihvertfall noe med hverandre å gjøre.

Det var omlag 9 dialekter av samisk, husker bare Nord- og Sør-samisk, Lulesamisk, Enaresamisk og Skoltesamisk.
Det er ganske stor forskjell på samene fra Sør-Trønderlag og de fra Kirkenes, man utnytter det faktumet at vi har en ganske flott og spesiell kultur i Norge, det er lagt opp attraksjoner rundt den samiske kulturen i Alta, Kautokaino og Karasjok, (muligens flere) slik som scootertur med innlagt samisk måltid i Alta/ Finnmarksvidda.

Det er et godt formål å ha dette tilbudet med Veivisere som utsletter endel fordommer og forteller oss om samene i dag.

Samiske veivisere

Fredag 14/11 hadde vi besøk av tre samiske veivisere som fortalte oss litt om samisk kultur, språk og hverdagsliv. Jeg er sikker på at alle lærte noe i løpet av dette besøket - hva? Skriv et kort innlegg der du reflekterer rundt hva du lærte.

Jeg husker best at det bare er i Kautokeino bruden har så veldig mange søljer på brystet når hun gifter seg (jeg trodde alle samer hadde det...).

Ekhrajiha (2007)
Ekhrajiha er en iransk film fra 2007, regissert av Masoud Dehnamaki. Det er den mest solgte filmen i Irans historie, og en av de få iranske filmene som var å finne informasjon om på internett. Den handler om krigen mellom Iran og Irak, som varte fra 1980 til 1988. Filmen tar for seg krigen i sitt siste år, og handler om Majid og vennene hans som vil være med i den iranske hæren. Men det er ikke lett for Majid og vennene hans å være med i hæren når de røyker, bruker dop, banner og aldri ber. De blir fort sparket ut, men hjelp fra en bekjent i nabolaget får dem på rett kjøl igjen, og de kan dra tilbake til hæren.

Filmen mottok gode kritikker i Iran når den kom ut. Den vant en pris på Fajr Film Festival.

Gruppe: Maria, Vegar og Ali

Iran sammenlignet med Norge

Iran, som frem til 1935 var kjent som Persia, er et land som ligger i Midtøsten. Landet grenser mot Pakistan, Afghanistan, Turkmenistan, Aserbajdsjan, Armenia, Tyrkia og Irak. Landet består av 30 provinser. Irans politikk har grunnlag i grunnloven fra 1979. Iran har både demokratiske valg og valg på grunnlag av kandidatenes religiøse ekspertise.

I motsetning til Norge, praktiserer Iran dødsstraff. I 2003 ble minst 113 mennesker henrettet i Iran. Selv om Iran har blitt anklaget for brudd på menneskerettighetene en rekke ganger, er landet tross alt det landet i Midt-Østen som har størst politisk frihet, kun slått av Israel.

Noen fakta om Iran:
Hovedstad: Teheran
Befolkning: Nesten 66 mill innbyggere
Areal: 1 648 000 km2 (rangert som nr 18)
Nasjonaldag: 1. april
Nasjonalsang: “Sorood e Jomhoori e Eslami”
Offisielt språk: Persisk
Styreform: Islamsk republikk
Øverste leder: Ali Khamenei
President: Mahmoud Ahmadinejad


Kultur og religion
Akkurat som Norge, er Iran et land bestående av mange kulturer. Dette kan ofte skaper konflikter innad i Iran. Kulturen har en stor betydning for landets historie, og Iranerne tror kulturen har holdt dem oppe til tross for mange katastrofer gjennom tidene. Musikk, kunst, arkitektur og filosofi er viktige for den iranske befolkningen.

Iran har mange tradisjoner. De feirer nyttår, Norouz, 20-21. Mars. Dette er Irans viktigste høytid, og den pågår i 13 dager. Norouz har lange tradisjoner som strekker seg over tusen år tilbake. Iranerne samles hos den eldste i familien og spiser mat som er spesielt tilpasset for Norouz. Maten består som regel av fisk med en spesiell type ris. Under denne høytiden får de yngste i familien gaver av de eldste. Det er også en tradisjon at alle i familien besøker hverandre under denne høytiden. I Iran har de store brylluper. Som oftest er det over 500 gjester i bryllupene, mens i Norge har man i gjennomsnitt kanskje ikke mer enn 150 gjester.

Før religionen islam ble innført av araberne på 800-tallet, var religionen zoroastrisk. Islam ble den styrende religionen, og i dag er de fleste iranerne muslimer. 89% er sjiamuslimer, mens omtrent 10% av befolkningen er sunnimuslimer. Sunnimuslimene dominerer den muslimske verdenen, noe som har ført til mange konflikter innad i landet. Landet har også noen andre religioner, men disse er så små at de offisielt er anerkjent som minoritetsreligioner.

I Iran spiser de ikke gris, men det er ikke forbudt å spise det. Gris er noe det derimot spises mye av i Norge. Tradisjonell mat i Iran består av mye kjøtt og grønnsaker. I Norge er fårikål og kjøttkaker tradisjonell mat.

Nasjonalsporten i Iran er bryting, mens i Norge er det ski som gjelder.

Iran er et land med mange tradisjoner. Landet har en vennligsinnet befolkning, men de har mange problemer med krig og jordskjelv. Landet sliter fortsatt med mange problemer som vi ikke har i Norge. Landet er på mange måter både ulik og lik den vestlige verden.

Gruppe: Maria, Vegar og Ali

Loafing and Camouflage

Loafing and Camouflage (1984)

Er en Gresk kultklassiker laget av Nikos Perkis. Filmen har vunnet mange forskjellige film priser som foreksempel: Best Actor, 1984, Thessaloniki International Film Festival.

Filmen er handler om en gruppe soldater, som i løpet av sin obligatoriske militær tjeneste (1967-1968), mens den greske ¨Junta¨ regierte Hellas, denne gruppen av soldater ble tildelt medlemskap i det da nylige stiftet ¨Armed Forces Television¨. Denne TV-stasjonen, som ble grunnlagt for sivilbefolkningen, ble kjørt av film gruppen i hæren som inntil da hadde kun produsert propaganda filmer og avis artikkler og var ansvarlig for og holde troppenes moral på topp. Personalet ble komponert det meste av soldater, som allerede hadde erfaring om film fra sitt sivile liv, så vel som de som fikk sin opplæring i hæren.

Denne filmen var veldig bra og vi annbefaler den til de fleste med god humor og sans for gode filmer.

Gruppe: Alexandra, Helene og Håvard

Drageløperen

Drageløperen er en bok der handlingen foregår i Afghanistan. Den ble skrevet av Khaled Hosseini, lege og forfatter. Boken handler om den lille gutten Amir. Han ønsker et nærmere forhold til sin far. Den handler også om Amirs vonde barneminner. Dette er spesielt i forhold til sin venn Hassan, som også er tjener. Faren til Amir heter Baba, og Amir ønsker et sterkere forhold, som sagt, der Baba mest er kritisk til Amir, mens han liker og roser Hassan, nesten som en favorisering.

Det finnes også en film med samme navn, som er basert på boka. Boken ble utgitt i 2003, filmen ble utgitt i 2007. Boken regnes som en roman.

Denne boken anbefales, ikke bare av oss i gruppa, men av mange andre, da den har fått mye god kritikk!

Gruppe: Øivind, Adrian og Vafi

Hotel Rwanda

Hotel Rwanda er en historisk dramafilm fra 2004 og skildrer folkemordet i Rwanda. (Genosid i 1994) Som nesten er det samme som nå skjer i Burundi.
Filmen handler om Paul Rusesabagina som jobber på et hotell hvor han tilbyr flyktinger (både Tutsi og Hutu) et sted å oppholde seg.
Filmen handler om folkemordet i Rwanda hvor over 800 000 mennesker, for det meste Tutsi ble drept av militære ekstremist Hutuer.
Vi anbefaler filmen for alle!

Gruppe: Thea Sofie, Vigleik, Jourdain og Thomas

Kulturmøter

Det har kommet mange fine innlegg om forskjellige kulturer som er representert i klassen; greske, russiske, burundiske, afghanske, om buddhismen og selvsagt den norske. Den neste oppgaven lyder som følger:
1) Gå sammen i gruppene deres igjen. Finn en film eller en bok der handlinga er lagt til den kulturen dere har jobbet med som dere kan anbefale de andre i klassen til å lese/ se. Kanskje vi kan se denne sammen i klassen også? Skriv kort om denne på bloggen.
2) Individuell oppgave: Les de andre innleggene på bloggene. Kommenter minst ett av innleggene.

Oppgaven skal være ferdig til fredag 14/11.

Hellas

Sammenlikning mellom gresk og norsk kultur

Grekere er kjent for å være et ærlig folkeslag med lav kriminalitet. Athen var fram til starten av 90-tallet den storbyen i Europa som hadde lavest kriminalitet. De er et åpent og gjestfritt folkeslag. Grekere har ofte et mer avslappet forhold til klokka, de lever mer i nuet. Grekere er generelt veldig overtroiske. For eksempel er de alltid godt beskyttet mot ”det onde øyet”, spesielt barna.

Majoriteten av befolkningen er gresk ortodoks.

Innholdet i den gresk ortodokse og vår trosretning er lik fordi gresk ortodoks var opprinnelsen til vår trosretning.

Seremoniene har utviklet seg forskjellig, for eksempel barnedåp, der grekerne dykker hele barnet under vann.

det er store forskjeller mellom livsstilen i storbyer og på landet i Hellas.

I de greske storbyene Athen og Thessaloniki er levesettet stort sett som i andre europeiske storbyer. Mens på landsbygda og på øyene har utviklingen gått mye seinere. Der kan man fortsatt se folk som har esel i stedet for bil.

Det er vanlig å ta siesta i Hellas, det vil si at de sover midt på dagen når solen er på sitt varmeste. Det er noe man ikke gjør i Norge.

Drikkekulturen i Hellas er helt forskjellig fra den i Norge. i Hellas drikker man alkohol for å kose seg, mens i Norge er det ofte for å bli full. Det er heller ikke uvanlig at barn får smake litt vin til maten mye tidligere enn i Norge.

Mange av de greske rettene er inspirert av midt Østen.

De bruker rikelig med grønnsaker i rettene sine, og oliven olje inngår i de fleste. De spiser ofte diverse småretter og ouzo (anis brennevin).

Gresk Musikk
http://www.youtube.com/v/9hSJjpOb4d4&hl=en&fs=1

av: Alexandra, Helene og Håvard

Norge - Afghanistan

Vi har sammenlignet Norge med Afghanistan. Vi har lagt vekt på emner innen hovedkultur som religion, enkelte helligdager (hvordan disse feires), mat, forskjellige klesstiler (påvirker dette personligheten?), idrett, populasjon og miljø. Vi jobbet ganske bra sammen på gruppa.

Norge
I Norge er den mest utbredte religionen kristendom, selv om noen er humanetiker. De fleste innvandrerene i Norge tilhører religion islam. Med religion kommer helligdager, i Norge feirer man mange helligdager, som; Julaften (hele juletiden), påske, 17. mai (nasjonaldag), olsok, Kristi himmelfartsdag, Santa Lucia, Sankthansaften, Langfredag (innen påske) og søndager. Du vil kanskje ikke si at søndager er en hellig dag, den feires ikke, men noen vil si at dette er en helligdag. Gud skapte verden på 6 dager, hvilte på den syvende (som er søndag). 17. mai feirer vi nordmenn med å gå i tog, spise masse is og kose oss. I andre land kan det være andre feiringer.
Som andre land, har Norge sin egen typiske mat, som folk flest vil kalle norsk. Eksempler er brunost, fårikål, grøt og kjøttkaker. Og uten mat, duger man ikke i idrett. I Norge er håndball og fotball de to største idrettene, der fotball er desidert størst.

Klær er ganske så moderne i Norge den dag idag. Det er mye motemerker som ungdom påvirkes av og personligheten kan endres etter deres personlige klesstil. Vi har også folkedrakt, bunad. Disse er forskjellige, kan fåes forskjellig inndelt etter områder/fylker.

Norge har en populasjon på ca 4,5 millioner. De fleste bor ved kysten (Norge er jo et land med lang kyst) eller i de store byene pga. jobbtilbud og utdannelse. Det fins også en urbefolkning i Norge, selv om mange ikke husker det. Samer er urbefolkningen i Norge, de fleste holder til opp i Nordland, Troms og Finnmark.
Miljøet er jo varierende, men vi har konsentrert oss om de store midtbyene. Der er det som sagt, varierende. Spesielt i Oslo, blir mange ungdommer dratt inn i gjengmiljøer og kriminalitet og dette er ikke noe særlig. Andre steder kan det være stikk motsatte, at ungdommer vil ut av disse miljøene for å få et bedre liv og ikke ta dumme valg.

Afghanistan
Islam er hovedreligionen i Afghanistan. I islam har man forskjellige helligdager fra de som kristendommen har. Man har id; denne er varierende, etter måneden Ramadan, det er forskjellige datoer hele tiden. Id er når man reiser til Mekka, som en muslim må gjennomføre minst en gang i livet sitt. Nyttårsaften feires også, men ikke som i Norge. Når det kommer til bønn og å be, er dette forskjellig fra Norge/kristendommen. I Afghanistan ber man 3 ganger om dagen, ulikt fra Norge.

Maten er viktig, spesielt innenfor religionen. De spiser alltid 3 måltider om dagen. De har alltid sterkt krydder på maten, dette er jo ut ifra hva den enkelte person liker. De spiser også mye kjøtt, selv om noe er forbudt å spise.

Mange menn og kvinner bruker lyse klær. Kvinner bruker også sjal foran ansiktet. De har ikke så mange motebutikker i Afghanistan som i Norge, derfor kanskje er klesstilen mer moderne i Norge. Det blir ganske kaldt om vinteren, så folk må kle seg godt med gode jakker og bukser.

Idretten i Afghanistan er noe som kalles Bakesji. Dette er ganske ulikt fra idrett som Norge driver med, som fotball og håndball. Populasjonen i Afghanistan er ganske mye større enn Norge, ca 3o millioner innbyggere. Ca 70 % bor i byen, ca 30 % på landet. De som bor i byen, er der for jobbtilbud og utdannelse, som i Norge. De på landet har kanskje en gård å drive, også som i Norge. Det finnes også flere grupper, usbekere, peshtorere, persere og hezarere.

Miljøet er preget av mye vold. Det er borgerkrig mellom de forskjellige gruppene som befinner seg i landet, de har konflikter om at det er deres land eller ikke og da prøver man å løse dette ved vold. Det finnes også mange gjenger i byene, slik som i Norge. Ungdom dras inn og er oppdratt til å gjøre slik og slik.

Sammenligning
Helligdager er ganske så forskjellige, Norge har flere og feirer flere helligdager.
Maten kan være likt, men Norge har mer typisk mat som er norskt (som er spesielt for det landet).
Klær er ganske så forskjellige, med moter, Norge er mer moderne enn Afghanistan. Kvinner bruker sjal foran ansiktet, slikt er det ikke i Norge.
Idrett skiller seg ut, fotball mot bakesji. Du hadde kanskje aldri hørt om bakesji? Afghanere har sikkert hørt om fotball, det er jo en ganske stor internasjonal sport.
Afghanistan har mye flere innbyggere enn Norge, men der de er fordelt, er ganske så likt. Noen reiser til byen, noen blir på landet.
Hovedreligionene i Norge og Afghanistan er henholdsvis kristendom og islam.
Miljøene er ganske så like, men Afghanistan har flere borgerkriger, vold er brukt mye mer i Afghanistan i forbindelse med kriger, selv om det er merkbart med vold i Norge og.


Gruppe: Øivind, Adrian, Vafi
1STB

Russisk kultur

Russisk kultur

Noen småsaker som kjennetegner den russiske kulturen er at den ortodokse kirken er dens hovedkirke, de liker å spille russisk rulett, russisk pop-musikk og vill drikking (vodka).
De har et veldig strengt skolesystem, som ofte får små unger til å gå hjem gråtende.
Det er også, i forskjell fra Norge, lovlig å slå sine egne barn.

Russland har derrimot et STORT problem, alkoholisme og stoffmisbruk. Dette er veldig lite utbredt i Norge. Bare i området Kalunga i Russland regnes det å være ca 100 000 alkoholikere og 20 000 stoffmisbrukere (de fleste under 20 år). Alkoholen er et av de to hovedpunktene for den mest vanelige sykdommen i Russland, nemmelig hjerte og karsykdommer. Alkohol og stress er som regel grunnmuren for det.

I forskjell fra Norge, så er det trist nok veldig mange fattige i de Baltiske statene.
Folket har ikke minstelønn, så de kan jobbe seg i hjel for små pengesummer. Siden Sovjetunionens fall har Russland skiftet fra en økonomi som var basert på landbruk til en industri-basert økonomi. I 1998 var det én stor kollaps i den russiske økonomien og landet kjemper fortsatt for å bygge opp en moderne markedsøkonomi etter en lang periode med planøkonomi.

Etter mye granskning har vi kommet fram til at Norge har et bedre og tryggere trygdesystem som medfører høyere standard på levevilkår.
Selv om det finnes rike folk i Russland, er det allikevel flere fattige enn rike. Men andre ord så kan vi si at rikdommen er veldig spredt. Her i Norge er rikdommen derimot gjevnt fordelt.

Noen Russiske helligdager vil du får eksempler på under

• 12. Juni - Russlands nasjonaldag
• 4. November - Forsonings og enighetsdagen (erstattet "revolusjonsdagen" 7. November)

Her er også en video som viser typisk russisk pop-musikk

Gruppe: Halvor, Violeta og Martin

Burundi - Norge

Burundi er et lite land i Øst-Afrika, med en befolkningstall på ni millioner innbyggere. I-motsetning til Norge, så lever folk veldig tett sammen. Siden jorda er delt på så mange bønder i Burundi, har jorda blitt så overdyrket at store deler av befolkningen flytter inn til byer og landsbyer.

I Burundi er levestandarden blant befolkningen veldig dårlig i motsetning til Norge. Folket i Burundi plages veldig mye med malaria, AIDS og fattigdom; mens hvor disse årsakene nesten eksisterer ikke i Norge nå til dags.

I-likhet med Norge hvor vi har samer, så er folket i Burundi delt opp i tre typer; Batwa, Hutu og Tutsi. Grunnen til at Burundi preges så sterkt av fattigdom, skyldes alle borgerkrigene oppover årene mellom Hutu og Tutsi. Dette har også ført til mye kriminalitet og korrupt politi. Det skjer ofte at fattige kidnapper eller kommer bevæpnet til rike og utpresser/stjeler fra de. Det er derfor rike personer i Burundi må ha ekstremt mye sikkerhet hvor de bor.

Skolene i Burundi er i likens med Norge, gratis å gå på, bortsett fra at de må kjøpe skolebøker selv fra førsteklasse. Elevene i Burundi er pliktet til å bruke skoleuniform gjennom alle skoleårene. Hvis elevene ikke oppfører seg eller ikke følger skolereglemanet, brukes fysisk avstraffelse mot Norges anmerkninger.

I Burundi har de også tillikens med Norge at det er skolestart hos barna er når de fyller 6 år. Hvis elevene ikke består den årlige eksamen i Burundi, så må de begynne skoleåret om igjen.

I Burundi har elevene også mye lengre skoledag enn oss her i Norge. De begynner hver dag klokken 8, og har lunsjpause klokken 12. Deretter begynner de igjen 13.30 og er på skolen til klokka 17.00!

Religionen i Burundi er hovedsakelig kristendom, men det er også mye islam. Ettersom Norge og Burundi har samme hovedreligion, feirer også Burundi jul og påske. Ved høytider spiser de for det meste typisk varm afrikansk mat.

Vi har også sosiale forskjeller mellom Burundi og Norge. I Burundi er folket veldig sosiale, og alle snakker med hverandre. De har også en helt forskjellig klesstil blant ungdommene. De forskjellige klesstilene kan ha med den økonomiske situasjonen i landet, og den ikke så sterk påvirkningen av reklame fra andre land. For eksempel USA.

I Burundi er fotball den mest populære sporten blant ungdommer, som det er i ganske mange andre land i verden også, som Norge.

Gruppe: Thea Sofie, Vigleik, Jourdain og Thomas

Min kultur

Jeg er norsk. Ting som kjennetegner norsk kultur:

Religion:
I Norge er den mest utbredte religionen kristendom. Selv om ikke alle er kristne, eller går i kirken er det allikevel den mest utbredte religionen. Dette gjør også at de fleste i Norge feirer høytidene (selv om de ikke er spesielt religiøse). Vi feirer jul (jesu fødsel), påske(jesu død og oppstandelse),og en rekke andre helligdager som er knyttet til kristendommen. Hovedbudskapet i kristendommen er at Gud skapte verden, og at Gud er treenig med Jesus og den hellige ånd. Jesus er Guds sønn som kom til jorden og døde for alle syndene menneskene hadde begått og skulle begå.

Klær:
I Norge går folk for det meste med hva de vil. Den norske kulturen har ingen spesiell klesdrakt, heller ikke knyttet mot kristendommen. Levestandarden er såpass høy at de fleste går med moteriktige plagg kjøpt i kjedebutikker. Norge har derimot bunad, som er en nasjonaldrakt som brukes på 17 mai, som er nasjonaldagen, og i enkelte høytider og ved festlige anledninger. Bunadene er forskjellige, og representerer fylker, kommuner og landsdeler. En bunad produseres ofte hos den lokale husfliden, eller av privatpersoner som er utdannet innen bunadsøm.

Mat:

I motsetning til mange land hvor mat og matvaner har stor påvirkning fra religionen, har Norge ingen slike regler som er vanlige. Levestandareden er høy, folk spiser stort sett hva de vil, og butikkene har et rikt utvalg av matvarer fra hele verden. Det er veldig vanlig og populært å spise mat fra utlandet og andre kulturer, som f.eks tacos, pizza, sushi osv. I Norge finnes det også noen få butikker som tilbyr mat tilknyttet de andre verdensreligionene. Typisk norsk mat er kjøttkaker, grøt og fårikål.

Sport:
I Norge praktiseres mange sporter. Mange ungdommer er også organisert i idrettslag og lignende. Sport utøves blant både menn og kvinner, og det finnes sporter tilpasset fysisk utviklingshemmede/skadde. Man kan vel si at en typisk norsk sport er langrenn.

Av: Kristine, Niña, Marita og Snorre

Buddhisme vs. Kristendom =P

Buddhismen er den 4.største religionen i verden, i likhet med kristendommen er det en verdensreligion. Buddhismen er en filosofisk og ikke fulgt så streng religion.
Buddhistene tror at de kan oppnå noe kalt nirvana det er en guddommelighet. Mens i kristendommen er det en smule strengere fordi der er Gud Gud, og menneskene kan ikke oppnå noe guddommelig.
Buddha var grunnleggeren for Buddhismen, han kan måles mot jesus, men han oppnådde nirvana og ble guddommelig.
Buddhismen har noe kalt De Fem Retningslinjer For Etisk Livsførsel det er ganske likt De Ti Bud bare mye "mildere". De ti bud har fem regler som ikke Buddhismen har, det er de strenge budene. Buddhismen har de som sier at man ikke skal stjele, lyve, utføre vold, og seksuell misbruk. Mens De ti bud sier også at du ikke skal ha en annen Gud, og at skilsmisse er utelukket i tillegg til de som buddhismen har.
Buddhismen er friere, og mer filosofisk. Buddhistene har heller ingen bok de må følge livet etter, de har et skap fult av skrifter, det er de eldste buddhistiske tekstene. Det er tilsammen 5793 tekster delt inn i bøker og samlet i et skap. Det blir kalt Tipitaka. De handler om Buddha og grunnleggingen av Budddhismen, det står også om hvordan Buddha opnådde Nirvana.

Gruppe: David, Gjertrud og Haakon.
David: fakta om Buddhismen.
Gjertrud: forfatting av teksten.
Haakon: syk.

Kultur og kulturmøter - et miniprosjekt/ lekse

1stb er en flerkulturell klasse. Men hva vet vi om de forskjellige hovedkulturene til elevene i klassen? Kulturmøter handler om å møte forskjellige kulturer, lære om forskjellige kulturer og kjenne på hvordan det påvirker oss å være et flerkulturelt land/ en flerkulturell klasse.


Lekse til neste gang (fredag 7/11):


På gruppa har dere elever som er flerkulturelle. Hva kjennetegner hovedkulturene til elevene på gruppa, hva er likt og hva er ulikt?

Skriv et innlegg på bloggen + forbered en liten presentasjon i klassen.

Egne skoleblogger

Hei bloggere i 1STB.

Jeg har nå registrert dere som skriver i bloggen. Det er langt fra alle, men dere som gjør det får selvsagt et pluss i boka for at dere gjør leksene deres. Dere som ikke gjør blogg-leksene får ikke pluss i margen og bør begynne umiddelbart!

Jeg ønsker meg et videre samarbeid med dere aktive bloggere i 1STB. Dersom du kunne tenke deg å opprette en egen privat skoleblogg der dere kan blogge om ting dere finner spennene + at dere gjør noen "lekser" både i samfunnsfag og norsk her, ta kontakt meg meg! Dere skolebloggere vil få litt tilpassa lekser framover. Dere må være villige til å lese hverandres blogger + kommentere disse, og dere bør ha tilgang til Internett hjemme.
Noen interesserte?

Ungdommens Råskap

Dette var en veldig bra film syns jeg. Vi følger elevene i tiende trinn på Hauketo skole. Hovedpersonene som vi får se skoledagen til er Ahmad, Anne-Lise, Kazim, Mikal, Nina, Tosif og Cristin. De vi følger spesielt, er et par stykker i en klasse som er liten, med 6-7 elever. Jeg tror disse er i denne klassen fordi de har problemer på skolen. Kompisene og vennene deres er i andre klasser, slik at de i skolen adskilles, men utenfor er de sammen.

Det som gjør inntrykk i filmen er hvordan elevene fra forskjellige land, henger sammen i godt lag. Også når de har diskusjon i timen om utlendinger i Norge, fordeler og ulemper med at det kommer innvandrere til Norge, det er spesielt. Det som gjør det spesielt er at du får høre flere historier av elever fra forskjellige nasjoner med forskjellige bakgrunner.

Disse kulturene er som de aller fleste ungdomskulturene i landet. Noen har allerede begynt å "forske" på ting, blant annet røyk, drikking, snusing osv. Det kan vi finne nesten overalt i dagens ungdomskultur. Det er denne kulturen som kommer til syne i filmen. Du kan også se en kultur innenfor skolen i denne "problem"-klassen. De feirer lærerens bursdag, de får kake og brus osv. Det er ganske så... "løst". På min forrige skole, hadde dette aldri kommet til å skje. Elevene i denne klassen skaper også en kultur sammen, med problemer, konflikter og krangler med hverandre av og til. De har også noen ganger problemer med læreren.

Ganske bra film, der vi får se ungdommer i skolen og hverdagen, selv om vi nærmest vet hvordan det er når vi selv vet hva vi gjør og hvordan vi oppfører oss.

Ungdommens råskap

Ungdommens råskap er en dokumentarfilm som følger en tiendeklasse på Hauketo ungdomskole de tre siste månedene før eksamen. Filmen gir oss et innblikk om hvordan det flerkulturelle ungdomsmiljøet er på Hauketo ungdomsskole. En del av filmen handler om problembarn, krangling, vold og konflikter.

Filmen tar opp flere viktige punkter som faktisk er sann, som at det faktisk skjer mye mobbing, røyking, banning og vold blant ungdommer nå tildags. Selv mener jeg at filmen hadde en tendens til å overdrive litt flere ganger. Filmen kan være misledende og skape et negativt feil syn på hvordan ungdomsmiljøet er nå tildags. Det kan være sant at noen flerkulturelle skoler opplever det som det vises på filmen, men det slettes ikke noe flertall.

Ungdommens Råskap

Ungdommens Råskap var en ganske sterk film. Ungdommene i filmen var veldig brutale, frekke i kjeften og utrolig umodne. Det var mye krangling, kjefting og vold i filmen.

Ulike kulturer kommer utrolig dårlig fram i dokumentaren, til tross for at det ser ut til å være mange ulike kulturer blant elevene på skolen. Jeg synes de som laget filmen har holdt seg alt for mye på overflaten, og ikke gått inn i dybden på noen av de viktige temaene som filmen omfatter.

Ungdommens råskap

Jeg synes det er litt svakt at de bruker Hauketo ungdomskole som eksempel for andre skoler når de lager en dokumentarfilm.
Hauketo er den plassen i Norge hvor det er høyest kriminalitet, vold osv. Men filmen utrykker seg også bra på mange måter, og du får et greit innblikk i hvordan hverdagen til disse ungdommene er.
Det er også en bra skildring mellom de forskjellige miljøene, og du ser at det er stor forskjell på hvem som henger sammen, hvem som bestemmer og hvem som blir mobbet.
Jeg synes også filmen er flink til å bruke virkemidler i forhold til å få fram innvandreners forhold til Norge, og Nordmennes syn på innvandrerne.

Det var en konflikt mellom to elever, en innvandrer og ei jente opprinnlig fra Norge. Jeg syntes dette var en konflikt hvor begge parter hadde noen gode poenger, men egentlig manglet innsyn i saken.

 

ungdommens råskap

Ungdommens råskap er en observerebde dokumentar av Margreth Olin.
Etter filmingen var det 120 timers råmateriale som ble klippet til en 1 time og 20 minutters film.

I filmen følger vi mest elevene Ahmad, Anne-Lise, Kazim, Mikal, Nina og Tosif på 10. trinn på Hauketo skole de siste månedene før eksamen.
På 10. trinn på Hauketo skole var det mange elever med med utenlandsk bakgrunn, og det var en episode i filmen når en klasse sitter i ring og skal fortelle hva som er dumt med urbanisering en jente sier at utlendiger som kaller Nordmenn for stygge ting ikke har noe i Norge å gjøre!
Det syns jeg var litt spesielt.

Jeg regner med at alle kan kjenne seg litt igjen i det som skjer på Hauketo skole, selv om noen av episodene nesten var litt ekstreme og virket kanskje litt overdrevne.

Ungdommens råskap

Man kan kjenne seg lit igjen i ungdomsmiljøet til dokumetarfilmen ”Ungdommens råskap”. Det som gjør inntrykk er elevene som det handler mye om respekt for. De drikker, røyker, banner, snakker om vold og bryr seg ikke så mye om skolen. Du skjønner det er et ganske tøft miljø når det i filmen er en jente som ikke vil komme mer på skolen pågrunn av mobbing og fordi det snakkes om en gutt som forleden har død.

På skolen er det mange elever som har en utenlandsk bakgrunn. Derfor vises det i filmen at et viktig tema på skolen er og ha forståelse for andre land som opplever krig og ikke har det så bra. Han ene eleven vi følger i filmen sier litt om hva forskjellene i landet sitt er i forhold til Norge. Du skjønner da at han har oppvokst i en annen kultur. Eksempel på forskjell er rettighetene til kvinner.